Discovery skutt opp på STS-121

Av Erik Tronstad

Oppskytingen startet fra oppskytingskompleks 39B ved Kennedy-romsenteret klokken 20.37.55 norsk sommertid i går, 4. juli 2006. Omtrent 10 minutter senere var Discovery i jordbane. Der skal Discovery koble seg til den internasjonale romstasjonen klokken 16.52 norsk sommertid i morgen, 6. juli 2006.

Discovery skytes opp på STS-121 fra Kennedy-romsenteret. (NASA)

Oppskytingen skjedde altså på USAs nasjonaldag. Dette var første gang en amerikansk bemannet romferd ble skutt opp 4. juli. Dårlige værforhold rundt Kennedy-romsenteret gjorde at oppskytingen har vært utsatt siden den opprinnelig planlagte datoen, som var 1. juli 2006.

Besetningen om bord i Discovery er: Steven Lindsey (kommandør), Mark Kelly (pilot), Michael Fossum, Lisa Nowak, Thomas Reiter, Piers Sellers og Stephanie Wilson (ferdspesialister).

Besetningen i Discovery på STS-121, fra venstre: Stephanie Wilson, Michael Fossum, Steven Lindsey, Piers Sellers, Mark Kelly, Thomas Reiter og Lisa Nowak. (NASA)

Reiter er tysker og representerer den europeiske romorganisasjonen ESA. Han skal være igjen i den internasjonale romstasjonen når de øvrige besetningsmedlemmene forlater den. I romstasjonen skal han utgjøre det tredje medlemmet i langtidsbesetningen. De to som nå er der, er Pavel Vinogradov og Jeffrey Williams. De skal vende tilbake til Jorden i oktober 2006, etter å ha blitt avløst av Michael Lopez-Alegria og Mikhail Tjurin. Reiter skal være i romstasjonen til ved årsskiftet 2005/2006.

Hovedmotorene bak på Discovery har akkurat startet. (NASA)

Aldri før har NASA så grundig dokumentert noen oppskyting, som denne av Discovery på STS-121. Over 100 ulike kameraer og radarer på landjorden, i luften og på ulike deler av romfergesystemet ble brukt til å fotografere Discovery fra nesten alle mulige vinkler.

Kameraer montert til romfergesystemet viste at små biter med isolasjonsmateriale ble slitt løs fra den utvendige drivstofftanken under oppskytingen. Alle var atskillig mindre enn det som ble ansett som en fare for romfergen. Så langt har man heller ikke sett tegn til at noen av dem har truffet vitale deler av romfergen.

Før oppskytingen gjorde ledelsen for romfergeprogrammet det klart at slike biter antakelig ville løsne under oppskytingen. Det ble videre sagt at biter som eventuelt kom løs senere enn 2 minutter og 45 sekunder etter oppskytingsstart, ikke ville utgjøre noen fare. Derfra og videre oppover er atmosfæren så tynn at løse biter ikke får stor nok fart i forhold til romfergen til at de kan skade den.

Foreløpige analyser viser at det ikke kom løs noen biter før 2 minutter og 47 sekunder etter oppskytingsstart.

Fra et kamera plassert på utsiden av drivstofftanken ses her små biter som er revet løs og flyr bort. (NASA)

Fra det samme kameraet ses en annen bit som løsner. (NASA)

I lasterommet har Discovery med forsyningsmodulen Leonardo, lastet med om lag 2,3 tonn med forsyninger og utstyr til romstasjonen. Videre er det i lasterommet en manipulatorarm og en like lang forlengelse av armen. Sistnevnte er en bom med en del instrumenter, som skal benyttes til en grundig undersøkelse av Discovery utvendig. Dessuten er det i lasterommet en enhet for sammenkobling med romstasjonen.

I utgangspunktet har STS-121 en planlagt varighet på knapt 12 døgn, med landing 16. juli 2006 klokken 14.52 norsk sommertid. I denne planen skal Discovery kobles fra romstasjonen klokken 11.48 norsk sommertid 14. juli 2006.

Mens romfergen er koblet til romstasjonen, skal Fossum og Sellers foreta i hvert fall to romvandringer. Om det etter 8 døgns opphold er tilstrekkelig med forsyninger igjen i Discovery, vil ferden bli forlenget med ytterligere ett døgn. Det er for at de to nevnte herrer skal få tid til en tredje romvandring. Da vil frakobling fra romstasjonen og landing komme om lag ett døgn senere.

Frem til Discovery kobler seg til romstasjonen, skal det gjøres grundige undersøkelser av romfergens ytre. Manipulatorarmen griper da fast i en like lang instrumentarm. På enden av sistnevnte er blant annet en laser og et kamera. Metodisk vil det utstyret bli ført over Discoverys ytre, særlig nesepartiet og vingeforkantene, på leting etter eventuelle skader. (Bildene 3-5 i Discovery skutt opp på STS-114 (eRomfart 2005-099) illustrerer hvordan dette skjer.)

Totalt vil det ta flere dager å analysere alle observasjoner som ble gjort av Discovery under oppskytingen og dataene fra den nevnte instrumentarmen. Flere utvendige undersøkelser av Discovery skal dessuten gjøres etter at romfergen er koblet fra romstasjonen. Om de viser noen alvorlige skader, kan Discovery koble seg til romstasjonen igjen. Romfergebesetningen kan i så fall oppholde seg der sammen med romstasjonens langtidsbesetning, inntil Atlantis kan skytes opp og hente dem ned.

Den utvendige drivstofftanken som ble brukt på denne oppskytingen, ble skutt opp uten en utvekst av isolasjonsmateriale som gikk på langs av tanken. Formålet med utveksten var å beskytte nærliggende rør mot aerodynamiske påkjenninger under oppskytingen. Beregninger med datamaskiner og vindtunnelforsøk tilsa at man kunne greie seg uten den utveksten. (Se mer om dette i Neste romfergeoppskyting tidligst i juli 2006 (eRomfart 2006-033) og NASA har fastsatt oppskytingsdato for Discovery på STS-121 (eRomfart 2006-066).)

Fjerningen av denne utveksten omtales som den største endringen som er gjort utvendig på drivstofftanken siden romfergeprogrammets første oppskyting i 1981.

Alle observasjoner av denne delen av tanken som er analysert, viser at beslutningen om å fjerne denne utveksten ikke førte til noen problemer.