Discovery koblet fra den internasjonale romstasjonen
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2006-080, 15.07.2006 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Frakoblingen skjedde klokken 12.08 norsk sommertid i dag, 15. juli 2006. De to romfartøyene var over New Zealand da dette skjedde. Om bord er seks av de syv astronautene som kom opp med Discovery (se Discovery skutt opp på STS-121 (eRomfart 2006-072)). Den syvende, tyskeren Thomas Reiter, er igjen i romstasjonen. Han inngår nå som det tredje medlemmet i romstasjonens langtidsbesetning, sammen med Pavel Vinogradov og Jeffrey Williams.
 |
Den internasjonale romstasjonen fotografert fra Discovery etter at sistnevnte koblet seg fra romstasjonen på STS-121. (NASA) |
I første omgang beveger Discovery seg nå bort til en avstand av omtrent 65 km fra romstasjonen. Der skal besetningen i Discovery gjøre nye undersøkelser av romfergens ytre. Enda en gang skal de se etter ytre skader på romfergen, for eksempel etter eventuelle treff av romskrap mens romfergen har vært tilkoblet romstasjonen.
Dersom undersøkelsene viser at romfergen har en eller flere alvorlige skader, har romfergen nok drivstoff til å manøvrere seg tilbake til romstasjonen og koble seg til den igjen. Det anses dog som svært usannsynlig at romfergen skal ha så alvorlige skader.
De siste dagene har det vært en del oppmerksomhet omkring en lekkasje i ett av Discoverys tre hjelpeaggregater. Hjelpeaggregatene brukes utelukkende under tilbakevending og landing og startes opp først rett før landing. De brukes til å bevege Discoverys aerodynamiske flater under tilbakevendingen. Lekkasjen er i APU 1 (Auxiliary Power Unit 1).
Selv om en romferge har tre hjelpeaggregater, er det nok at ett av dem fungerer i landingsfasen. Dog er de ikke helt likeverdige. Det er bare APU 1 som kan sørge for å folde ut landingshjulene før landing. Om det hjelpeaggregatet er ute av drift, må pilot Mark Kelly manuelt sørge for at landingshjulene folder seg ut. Det gjør han ved å utløse små eksplosiver ladninger som folder ut hjulene.
NASA vet ikke om det er nitrogen eller brenselet hydrazin som lekker. Er det nitrogen, er det ingen grunn til bekymring. En lekkasje av hydrazin er verre, fordi det er et giftig og potensielt eksplosivt stoff. Om flytende hydrazin kommer i kontakt med varme flater, kan det antennes og starte en forbrenning.
Lekkasjen er så liten at den nå anses som ufarlig, selv om det skulle være hydrazin som lekker. Om det er hydrazin som lekker, går det raskt over i gassform og forsvinner ut av romfergen. Dessuten ser det ut til at lekkasjestedet er et stykke fra varme flater på hjelpeaggregatet.
Dersom lekkasjen fra APU 1 og den skyldes hydrazin, kan være farlig under en tilbakevending. Da kommer man til å la hjelpeaggregatet gå mens romfergen er i rommet. Alt hydrazinet til det hjelpeaggregatet brukes i så fall opp før tilbakevending. Dermed er man sikre på at lekkasjen fra APU 1 ikke byr på noe problem. Det betyr i så fall at tilbakevendingen skjer uten APU 1 og med bare to hjelpeaggregater.
 |
Et annet bilde av romstasjonen tatt fra Discovery etter frakoblingen. (NASA) |
Forsyningsmodulen Leonardo ble overført fra romstasjonen til romfergen i løpet av fredag 14. juli 2006. Klokken 15.32 norsk sommertid var modulen koblet løs fra Unity-modulen, som den har vært koblet til. Med romstasjonens manipulatorarm, Canadarm2, ble Leonardo svingt ned i lasterommet på Discovery. Der ble den låst fast klokken 17.00 norsk sommertid.
Discoverys bremsemotorer skal etter planen avfyres klokken 14.11 norsk sommertid mandag 17. juli 2006. Discovery kommer da til å lande ved Kennedy-romsenteret en drøy time senere, klokken 15.14.
|