Pluto er ikke lenger en planet

Av Erik Tronstad

Det er en av konsekvensene av et vedtak mange av verdens astronomer i dag har gjort på generalforsamlingen til International Astronomical Union (IAU) i Praha.

De åtte planetene som fra i dag offisielt utgjør Solsystemet. Fra venstre: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Pluto er ikke lenger med i denne gruppen legemer. Litt av Solen ses helt til venstre. Innbyrdes størrelse mellom planetene er korrekt, men ikke den innbyrdes avstanden. (International Astronomical Union/Martin Kornmesser)

De siste årene er det oppdaget objekter i baner utenfor Plutos bane som har hatt størrelser nær opptil Plutos. Sommeren 2005 ble det kjent at astronomer hadde oppdaget et legeme der ute som til og med er større enn Pluto. Foreløpig er det gitt betegnelsen 2003 UB313, men går også under kallenavnet Xena. (Se Klode større enn Pluto funnet i bane rundt Solen (eRomfart 2005-101), Måne oppdaget rundt 2003 UB313 (eRomfart 2005-135) og 2003 UB313 er større enn Pluto (eRomfart 2006-016).)

Oppdagelsen av 2003 UB313 satte for alvor fart i debatten om hva som er en planet. Da hadde det lenge vært en viss liten debatt om Plutos status som en planet, fordi den avviker fra de åtte «vanlige» planetene på flere måter.

Noen klar definisjon på hva en planet er, hadde astronomene aldri laget. Alle «visste» hva som er en planet og hva som ikke er en planet. Med oppdagelsen av 2003 UB313 så man for seg at det kunne eksistere mange andre kloder langt ute i Solsystemet som er større enn Pluto.

IAU satte ned en arbeidsgruppe som skulle lage et forslag til en definisjon av hva som er en planet. Uenigheten om dette har vært meget stor blant astronomer. Foran IAUs generalforsamling i Praha de siste par ukene utarbeidet en enda mindre gruppe av astronomer et forslag til en definisjon av ordet planet.

Ifølge forslaget som denne gruppen kom med til IAUs generalforsamling, ville både Pluto, Kharon, asteroiden Ceres og 2003 UB313 bli definert som planeter. Pluto og dens måne Kharon skulle da defineres som en dobbeltplanet. Ceres ble oppdaget 1. januar 1801 og opprinnelig regnet som en planet, men mistet den statusen da man ble klar over at denne kloden er langt mindre enn de «vanlige» planetene. Isteden ble Ceres den første asteroiden. Senere er det igjen reist tvil om Ceres kanskje må regnes som en «miniplanet» (se Ceres: Asteroide eller «miniplanet»? (eRomfart 2005-128)).

I løpet av de knappe to ukene IAUs generalforsamling har vart, har det tydeligvis vært sterke diskusjoner omkring dette forslaget. Denne definisjonen av planet vant ikke frem under avstemningen i dag. Flertallet i avstemningen vedtok at for at et himmellegeme skal betegnes som en planet, må det oppfylle følgende krav:

1. Det må være i bane rundt Solen.
2. Det må ha så stor masse at dets selvgravitasjon er sterkere enn kreftene i et fast legeme, slik at legemet kommer i hydrostatisk likevekt (blir kuleformet).
3. Det må ha renset opp i nabolaget rundt sin egen bane.

Punkt 3 må kanskje forklares litt nærmere. Den ledende teorien for planetdannelse sier at planetene er blitt til ved kollisjoner mellom små legemer. Kollisjonene gjorde at noen vokste seg store, så store at de helt renset nabolaget sitt for andre legemer av samme størrelse og mindre. Pluto oppfyller ikke dette kravet. Plutos bane krysser Neptuns. I det nabolaget er det Neptun som er «sjefen».

En klar følge av dette er at verdens astronomer nå regner det som at Solsystemet offisielt har åtte planeter: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Samtidig definerte generalforsamlingen en helt ny gruppe legemer, som den kaller «dvergplaneter». Dvergplaneter er definitivt ikke planeter, men en egen klasse objekter. Det er legemer som oppfyller disse kravene:

1. Det må være i bane rundt Solen.
2. Det må ha så stor masse at dets selvgravitasjon er sterkere enn kreftene i et fast legeme, slik at legemet kommer i hydrostatisk likevekt (blir kuleformet).
3. Det har ikke renset opp i nabolaget rundt sin egen bane.
4. Det er ikke en måne.

De første medlemmene i denne kategorien er Pluto, Ceres og 2003 UB313. IAU har allerede en liste med om lag ett dusin andre kandidater til medlemskap i denne klassen. Antallet ventes å øke i årene fremover, etter hvert som det oppdages stadig nye kloder utenfor Pluto.

Tegninger av et dusin fremtredende kandidater til å komme inn under den nye kategorien dvergplaneter. Litt av Jorden ses helt til høyre. (International Astronomical Union/Martin Kornmesser)

IAUs generalforsamling sier videre at alle andre legemer i baner rundt Solen, unntatt måner, skal gå under samlebetegnelsen «små legemer i Solsystemet». I denne gruppen havner de aller fleste asteroidene i Solsystemet, alle kometene, de fleste Kuiper-belte-objektene og andre smålegemer.

I teksten fra IAU opererer man hele tiden med «Solen». Foreløpig nøyer IAU seg med å definere hva en planet er i Solsystem-sammenheng. Problemet med å definere hva planeter rundt andre stjerner er, tar man senere. Det kan til og med tenkes at det finnes «planeter» på vandring i det interstellare rommet, mellom stjernene, planeter som ikke er gravitasjonelt bundet til noen moderstjerne. IAU sier ennå ikke noe om hvilke betegnelser som skal brukes på slike legemer.

Resultatet av dagens avstemning er oppsiktsvekkende, fordi det avviker sterkt fra det forslaget som ovenfor er omtalt og som ble lagt frem ved starten av IAUs generalforsamling.

Med den nye definisjonen av hva en planet er, er alle de åtte planetene i Solsystemet blitt besøkt av romfartøyer fra Jorden. Inntil i dag var Pluto den eneste planeten som ikke hadde hatt noen nærpassering av et romfartøy.

Alle planetene i Solsystemet er blitt fotografert på nært hold av amerikanske romfartøyer, noe som er grunnlaget for denne fotomontasjen. Ovenfra og nedover ser vi: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Innbyrdes størrelsesforhold mellom de fire øverste planetene er tilnærmet korrekt. Det samme gjelder innbyrdes størrelsesforhold mellom de fire nederste. Størrelsesforholdet mellom de fire minste og de fire største er ikke korrekt. (NASA)

NASAs romfartøy New Horizons er på vei mot Pluto (se Første Pluto-romfartøy klart til oppskyting (eRomfart 2006-003) og Perfekt oppskyting av New Horizons mot Pluto (eRomfart 2006-009)). Romfartøyet har lenge vært omtalt som det første til å foreta en nærpassering av den siste av de ni planetene i Solsystemet. Det poenget gjelder ikke lenger, siden Pluto nå ikke lenger regnes som en planet. New Horizons blir ikke en gang det første romfartøyet til å passere nær en dvergplanet.

Et annet NASA-romfartøy, Dawn, vil få den æren. Dawn skal skytes opp i juni 2007 (se NASA gjenoppliver Dawn (eRomfart 2006-040)). I februar 2015 skal Dawn ankomme Ceres og gå inn i bane rundt denne dvergplaneten. New Horizons skal passere Pluto og Kharon få måneder senere, i juli 2015.

Når Dawn ankommer Ceres, har romfartøyet allerede besøkt asteroiden Vesta og gått i bane rundt den kloden. Det skal skje i perioden oktober 2011 til april 2012. IAU betegner ikke nå Vesta som en dvergplanet etter dagens nye definisjon. Vesta er imidlertid blant de fremste kandidatene til å havne i denne gruppen, istedenfor å kalles en asteroide. I så fall blir Vesta den første dvergplaneten som får besøk av et romfartøy fra Jorden.