Solobservasjonssatellitten Hinode skutt opp

Av Erik Tronstad

M-V-7/Hinode har forlatt oppskytingsrampen og er på vei mot verdensrommet. (JAXA)

Hinode («soloppgang» på japansk) er i bane etter oppskyting fra Japans Uchinoura-romsenter ved Kagoshima på Kyushu. Oppskytingen foregikk med bæreraketten M-V-7 og startet klokken 23.36 norsk sommertid 22. september 2006. Dette var den aller siste oppskytingen med en bærerakett av typen M-V.

Satellitten ble plassert i en bane på 280 km x 686 km med en inklinasjon på 98,3°. Det er en såkalt solsynkron bane. Fra den banen har instrumentene i Hinode uavbrutt utsyn til Solen i ni måneder i hvert av de tre årene som satellitten i utgangspunktet skal være i drift.

M-V-7-bæreraketten med Hinode på toppen i startøyeblikket. (JAXA)

M-V-7-bæreraketten (til venstre) med Hinode på oppskytingsrampen ved Uchinoura-romsenteret. (JAXA)

Formålet med Hinode er altså observasjoner av Solen og de mange prosessene som foregår der. Satellitten skal konsentrere seg om observasjoner av fenomener i lagene fra Solens synlige «overflate», fotosfæren, og oppover. Man håper også at observasjonene fra satellitten skal gi økt forståelse av hvordan prosesser på Solen påvirker omgivelsene i rommet og rundt Jorden.

Tegning av Hinode i jordbane. (NASA/GSFC/C. Meaney)

Før Hinode ble skutt opp, gikk satellitten under betegnelsen Solar B. Den er en etterfølger til Japans Yohkoh, som ble kalt Solar A før oppskyting.

Selve satellitten er bygd av Japan. Hinode har tre instrumenter, et optisk solteleskop, et røntgenteleskop og et bildedannende spektrometer som skal observere i den ekstremt ultrafiolette delen av spekteret. Instrumentene er bygd i samarbeid mellom ulike forskergrupper i flere land, deriblant Norge.

Satellittkroppen domineres av det optiske solteleskopet. På undersiden ses røntgenteleskopet, mens det ultrafiolette spektrometeret er på oversiden på denne tegningen. (JAXA)

Det optiske solteleskopet (Solar Optical Telescope) skal ta bilder med en oppløsning på 0,2-0,3". Med en diameter på 50 cm er dette det største solteleskopet for observasjoner i synlig lys som er skutt opp. Observasjoner med teleskopet kommer til å vise små variasjoner i Solens magnetfelt og hvordan det bygger opp og frigir energi i form av koronale masseutkastelser og utbrudd i aktive områder på Solen. Disse observasjonene vil i hovedsak bli gjort i de lavere delene av solatmosfæren.

Røntgenteleskopet (X-Ray Telescope) er en etterfølger til det som var på Japans meget vellykkede solobservasjonssatellitt Yohkoh. Teleskopet på Hinode har en oppløsning som er tre ganger bedre enn på Yohkoh. Dette instrumentet skal i hovedsak observere prosesser i den flere millioner grader varme koronaen, Solens ytre atmosfære.

Hinode forventes å gi viktige nye data om Solen og prosessene der. (NASA/GSFC/C. Meaney)

Det bildedannende spektrometeret som skal observere i den ekstremt ultrafiolette delen av spekteret (Extreme-ultraviolet Imaging Spectrometer), har en oppløsning som er ti ganger bedre enn det ESAs særdeles vellykkede SOHO-satellitt leverer. Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo har vært med på utviklingen av dette instrumentet. Hovedformålet med instrumentet er å måle hastighetene til partikler fra Solen og temperatur og tetthet i gassene rundt Solen.

Observasjonene fra det ultrafiolette spektrometeret vil i hovedsak skje av prosesser i kromosfæren og overgangslaget på Solen. De to lagene ligger mellom fotosfæren (som observeres av det optiske solteleskopet) og koronaen (som observeres av røntgenteleskopet). Slik vil det ultrafiolette spektrometeret på en måte knytte sammen observasjoner gjort med de to andre instrumentene.

Hinode veier 900 kg og har to sol­celle­pa­neler med et vingespenn på 10 m. De leverer 1000 W med elektrisk energi.

Hinode går i en solsynkron, nær polar bane rundt Jorden. (JAXA)

Norge spiller en viktig rolle i Hinode-prosjektet. Den norske bakkestasjonen SvalSat på Svalbard er den eneste i verden som kan ta imot data fra Hinode på hvert eneste omløp satellitten gjør. SvalSat er derfor hovednedlesingsstasjon for Hinode. Dataene overføres via undersjøiske fiberkabler til fastlandet og til et nyetablert datasenter for Hinode ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Derfra distribueres så Hinode-dataene til forskergruppene i prosjektet.

Dataene fra Hinode leses ned til SvalSat og sendes derfra videre til et datasenter i Oslo og ulike forskergrupper. (Trond Abrahamsen, Andøya Rocket Range)