Discovery skutt opp på STS-116 - med Nordens første romfarer

Av Erik Tronstad

Discovery skytes opp på STS-116 fra Kennedy-romsenteret. (NASA)

Oppskytingen startet fra oppskytingskompleks 39B ved Kennedy-romsenteret klokken 02.47.35 norsk normaltid i dag, 10. desember 2006. Omtrent 10 minutter senere var Discovery i jordbane. Der skal Discovery koble seg til den internasjonale romstasjonen klokken 23.05 norsk normaltid i morgen, 11. desember 2006.

Dette var første gang etter Columbia-ulykken i februar 2003 at en romferge ble skutt opp i mørke. De tre foregående oppskytingene etter den ulykken har alle skjedd i dagslys. Det er blitt gjort for å ha best mulige lysforhold for å observere romfergekombinasjonen i oppskytingsfasen og kunne se om objekter falt av noe av utstyret og skadet kritiske deler på selve romfergen.

Erfaringer fra særlig de to foregående oppskytingene gjør at NASA føler seg trygge på man har kontroll med i hvilken grad deler løsner fra den utvendige drivstofftanken. Fra de samme ferdene vet man dessuten at man har radarer som, også i totalt mørke, kan observere eventuelle deler som måtte falle fra drivstofftanken.

Under oppskytingen i natt viste det seg dessuten at det kraftige lyset fra eksosgassene fra de to faststoffmotorene ga nok lys til at i hvert fall noen av de mange kameraene som observerte oppskytingen, tok gode bilder.

Besetningen om bord i Discovery er: Mark Polansky (kommandør), William Oefelein (pilot), Robert Curbeam, Christer Fuglesang, Joan Higginbotham, Nicholas Patrick og Sunita Williams (ferdspesialister).

Besetningen i Discovery på STS-116, fra venstre foran: William Oefelein, Joan Higginbotham og Mark Polansky. Bak er fra venstre: Robert Curbeam, Nicholas Patrick, Sunita Williams og Christer Fuglesang. (NASA)

Fuglesang er svensk statsborger og medlem i astronautkorpset til den europeiske romorganisasjonen ESA. Han er den første fra Sverige, og fra noe land i Norden, som er blitt skutt opp i verdensrommet. Som mange sikkert har fått med seg fra media, er Fuglesangs far norsk.

Sverige ble med dette den 33. nasjonen som fikk et menneske opp i rommet, når Sovjetunionen og Russland regnes som to nasjoner. Med de fem som på STS-116 får sin første tur i rommet, har totalt 454 mennesker vært i jordbane. Av disse var/er over halvparten, nærmere bestemt 287 personer, amerikanere.

Fuglesang kommer også til å bli den eneste person fra Norden som er med på en ferd med den amerikanske romfergen, som jo skal ha sin siste ferd i 2010. I det europeiske astronautkorpset er han i dag den eneste nordiske representant. Følgelig kommer han også på ubestemt tid til å være den eneste fra Norden som får et opphold i jordbane.

Rett før Fuglesang gikk inn i romfergen sist natt, holdt han opp denne plakaten med hilsener til Sverige, Norge og Europa. (NASA TV/Erik Tronstad)

Williams skal overta for den tyske ESA-astronauten Thomas Reiter som den tredje personen i langtidsbesetningen i romstasjonen. De to andre i den langtidsbesetningen er Michael Lopez-Alegria og Mikhail Tjurin. Når STS-116 lander, etter nåværende planer 21. desember 2006 klokken 21.36 norsk normaltid, er Reiter med om bord i Discovery, mens Williams er igjen i romstasjonen.

I lasterommet har Discovery med det omtrent 1,8 tonn tunge P5-segmentet til romstasjonen. Med er også en liten Spacehab trykkmodul med forsyninger og tre små satellitter som skal utplasseres fra romfergen etter at den har koblet seg fra romstasjonen. Til den russiske Zvezda-modulen har Discovery med noen paneler som skal monteres utenpå modulen for å gi bedre beskyttelse mot treff av mikrometeoroider og romskrap. Videre er det i lasterommet en manipulatorarm og en like lang forlengelse av armen. Sistnevnte, instrumentbommen, er en bom med en del instrumenter, som skal benyttes til en grundig undersøkelse av Discovery utvendig. Dessuten er det i lasterommet en enhet for sammenkobling med romstasjonen.

P5-segmentet skal monteres på babord («port» på engelsk, derav P i navngivingen av dem) av romstasjonens fagverk. Fagverket består i øyeblikket av segmentene S0, S1, P1 og P3/P4.

I løpet av STS-116 skal det foretas tre romvandringer. På dem skal P5-segmentet kobles til P3/P4-segmentet. Dessuten skal det foretas en komplisert omkobling av strømforsyningssystemet der de store amerikanske sol­celle­pa­nelene inngår.

Hittil har store deler av romstasjonen fått strøm fra et midlertidig strømforsyningssystem og blitt avkjølt av et midlertidig kjølesystem. På forrige romfergeferd kom det opp utstyr til det permanente strømforsynings- og kjølesystemet. Dette utstyret skal aktiveres i løpet av STS-116. Utstyret som midlertidig har forsynt romstasjonen med strøm og kjøling, skal på en senere ferd flyttes til et annet sted på romstasjonen og da aktiveres på nytt som en del av det permanente systemet.

Omkoblingen fra midlertidige til permanente systemer på STS-116 gjør at man her står foran noen av de mest kompliserte og kritiske operasjoner som har vært gjennomført i jordbane. Den ene halvdelen av sol­celle­pa­nelene som i dag forsyner romstasjonen med strøm, må foldes sammen igjen. Det skal skje for første gang etter at de har vært utfoldet i flere år. Ingen vet med sikkerhet hvordan det vil gå.

To ganger må strømforsyningen til halvparten av den amerikanske delen av romstasjonen slås helt av, noe som aldri før har vært gjort. Astronauter på romvandring skal så koble om strømforsyning fra midlertidige til permanente systemer. Dessuten skal for første gang utvendige kjølesystemer med ammoniakkpumper tas i bruk. Utstyret skal brukes for aller første gang uten før å ha vært prøvd i rommet. Man er helt avhengig av at kjøleutstyret fungerer for at de nye delene av strømforsyningen skal virke.

Curbeam og Fuglesang skal stå for de to første av disse tre meget krevende romvandringene. Den tredje og siste skal utføres av Curbeam og Williams.

Fuglesang fotografert i en romdrakt av samme type som han skal benytte på de to romvandringene han skal delta på i løpet av STS-116. (NASA)

Planen er at Discovery skal koble seg fra romstasjonen 18. desember 2006 klokken 20.55 norsk normaltid. Romfergen skal så, som nevnt, lande ved Kennedy-romsenteret 21. desember 2006 klokken 21.36 norsk normaltid.