Discovery koblet til den internasjonale romstasjonen

Av Erik Tronstad

Midt i bildet ses i bakgrunnen den internasjonale romstasjonen, idet romfergen nærmer seg. Nærmest i forgrunnen ses sammen­kob­lings­me­ka­nis­men som romfergen kobler seg til romstasjonen med. Til høyre er romfergens manipulatorarm, til venstre den like lange instrumentbommen. (NASA)

Sammenkoblingen fant sted klokken 23.12 norsk normaltid i går, 11. desember 2006. Lukene mellom de to romfartøyene ble åpnet knapt to timer senere, klokken 00.54 i dag. Besetningen i romfergen ble da hilst velkommen av besetningen i romstasjonen.

Besetningen som kom opp med Discovery var: Mark Polansky, William Oefelein, Robert Curbeam, Christer Fuglesang, Joan Higginbotham, Nicholas Patrick og Sunita Williams.

Før Discovery kom frem til romstasjonen, gjennomførte romfergebesetningen grundige undersøkelser av vingeforkantene på romfergen. Formålet var å se om romfergen hadde fått noen skader under oppskytingen. Så langt ser alt bra ut. Inspeksjonen ble utført med en 15 m lang instrumentbom festet til enden av den 15 m lange manipulatorarmen.

Discovery fotografert nesten rett forfra, mens romfergen gjør en «baklengs salto». Formålet med «saltoen» var å la besetningen i romstasjonen ta detaljbilder av hele romfergen utvendig, for å se om den hadde fått noen skader under oppskytingen. (NASA)

Bildet domineres av dysene til de tre hovedmotorene bak på Discovery. På hver side av den øverste hovedmotoren er de to bane­manøv­rer­ings­motorene. De mindre motorene som ses, er stillingskontrollmotorer. (NASA)

Etter sammenkoblingen med romstasjonen ble det gjennomført en ekstra undersøkelse av et bestemt område på den ene vingen på Discovery. Sensorer i vingen hadde indikert et meget lett treff av noe. Man fant ingen tegn til skader på vingen.

Undersøkelsene som er gjort, viser ingen tegn til vesentlige skader på Discovery. På undersiden har man funnet en liten skade på en varmeisolerende flis. Skaden skal analyseres nærmere. Foreløpige undersøkelser tyder på at den er ubetydelig og ikke utgjør noen fare for romfergen.

Discovery etter sammenkoblingen med romstasjonen. Oppe til venstre ses litt av den amerikanske Destiny-modulen. (NASA)

Noen utfyllende ord om Christer Fuglesang som første romfarer fra Norden. Han er ikke den første av nordisk hærkomst som er i rommet. Det er Bjarni Tryggvason, som deltok på STS-85 i august 1997. Tryggvason var opprinnelig islending, født i Reykjavik. Foreldrene emigrerte til Canada da Tryggvason var barn. Han ble canadisk statsborger, vokste opp i Canada, regner Vancouver i Canada som sin hjemby (ikke Reykjavik) og fløy i rommet som canadier, ikke som islending. Fuglesang er derfor den første med statsborgerskap i et nordisk land som er i jordbane.

Tryggvason er omtalt i artiklene Internasjonale romfarere, del 2 i Nytt om Romfart nummer 94, 1995, sidene 24-31 og STS-85: Friflyveren CRISTA-SPAS og japansk robotarm i Nytt om Romfart nummer 104, 1997, sidene 26-30.