Andre romvandring på STS-116

Av Erik Tronstad

Curbeam (oppned til venstre) og Fuglesang på den andre romvandringen. Fuglesang er fastspent til enden av romstasjonens manipulatorarm, Canadarm2. Enden av Canadarm2 er nede til høyre. Over og mellom dem er CETA2, den ene av to «traller» som kan bevege seg langs utsiden av fagverket på romstasjonen. CETA brukes til å frakte astronauter og utstyr langs fagverket og drives manuelt av en astronaut. (NASA)

Romvandringen ble gjennomført av Robert Curbeam og Christer Fuglesang. Klokken 20.41 norsk normaltid i går, 14. desember 2006, koblet de over fra ekstern strømforsyning til interne batterier i de amerikanske romdraktene sine. For NASA markerer det offisielt starten på en romvandring. Luken fra Quest-modulen og ut mot rommet ble åpnet like før.

Dette var en av de viktigste og mest kritiske romvandringene så langt i romstasjonsprogrammet. Oppgaven var å starte omkoblingen fra det midlertidige strømforsyningssystemet i romstasjonen til det permanente.

Med venstre hånd holder Fuglesang seg fast til deler av romstasjonen, med høyre hånd til en liten plattform på enden av Canadarm2. (NASA)

Som nevnt i Første romvandring på STS-116 (eRomfart 2006-138) er P6-panelene plassert på et midlertidig sted på romstasjonen. Derfra har de siden desember 2000 vært et foreløpig system for strømforsyning til den amerikanske delen av romstasjonen. På denne romvandringen koblet Curbeam og Fuglesang over halvparten av strømforsyningen fra P6-panelene og til P4-panelene. Dette arbeidet kunne bare skje etter at den ene halvparten av P6-panelene var foldet tilstrekkelig sammen og P4-panelene satt i rotasjon.

Kort fortalt fordeles strømforsyningen fra P6-panelene via fire strømkretser. Fra bakken koblet man ut strømforsyningen på to av kretsene. Før det skjedde ble mye utstyr i romstasjonen - som fikk strøm via disse kretsene - slått av. Innvendig koblet astronautene om en del kabler for at kritisk utstyr fortsatt skulle ha strøm. Andre systemer var fortsatt i drift, men hadde nå ingen reservestrømforsyning.

Dermed kunne Curbeam og Fuglesang gå i gang med å koble om utvendige kabler. Kablene ble koblet fra kretser som kom fra P6-panelene og til kretser som kom fra P4-panelene. Utvendig skulle 15 kabler kobles om, samtidig som seks kabler måtte kobles om inne i romstasjonen. Totalt medførte det over 70 fra- og tilkoblinger. Alt dette var greit arbeid.

Fuglesang med enden av Canadarm2 rett til venstre for seg. Rett foran Fuglesang er en liten plattform som astronauter kan spenne seg fast til og som igjen er montert til enden av Canadarm2. Fastspent der kan en astronaut manøvreres rundt med Canadarm2, en effektiv måte å forflytte seg på. (NASA)

I de nye strømkretsene som nå var etablert, inngikk to strømfordelere og noen transformatorer. De ble brakt opp til romstasjonen for flere år siden, men hadde aldri vært brukt. Et betydelig usikkerhetsmoment var om alle ville fungere.

De to strømfordelerne trenger aktiv kjøling for ikke å overoppvarmes. Kjølingen kommer fra et aktivt kjølesystem som blant annet består av et lukket rørsystem med flytende ammoniakk, en stor ammoniakkpumpe, en kjøleplate og en radiator. Flytende ammoniakk frakter varme fra utstyr som produserer varme, som strømfordelerne, og til radiatoren. Der stråles varmen ut i rommet, ammoniakken avkjøles og pumpes tilbake til varme elementer igjen for å hente mer varme fra dem.

Curbeam holder et godt tak i håndtak på utsiden av romstasjonens fagverk. (NASA)

Radiatoren måtte settes i rotasjon, slik at den hele tiden står på kant mot Solen, for mest effektivt å stråle ut varme som fraktes til den med ammoniakken.

Også dette er utstyr som ble fraktet opp til romstasjonen for flere år siden, men ikke før var blitt brukt. Et annet stort usikkerhetsmoment var om dette utstyret ville fungere, noe man var helt avhengig av.

Heldigvis fungerte alt nytt utstyr som ble koblet til. I bakkekontrollen var det stor glede og lettelse over dette. Dermed slapp man å sette i verk noen av de mange reservetiltakene som kunne blitt aktuelle. Mange mennesker har i årevis planlagt, forberedt og trent på en rekke ulike prosedyrer som måtte utføres om noe gikk galt.

Dermed er halvparten av strømforsyningen til den amerikanske delen av romstasjonen koblet over fra det midlertidige strømforsyningssystemet fra P6-panelene og til det permanente fra P4-panelene. Den andre halvparten av dette arbeidet skal utføres på den tredje romvandringen på STS-116.

Fuglesang henger oppned, fastspent til enden av Canadarm2. I hendene holder han den ene av to «traller» (CETA). (NASA)

P4-panelene utgjør bare 25 % av det som med tiden skal bli den totale strømforsyningen til romstasjonen. P6-panelene skal høsten 2007 flyttes fra der de nå er og til en posisjon utenfor P4-panelene. Dessuten skal det fraktes opp ytterligere to seksjoner med sol­celle­pa­neler, tilsvarene P4- og P6-panelene. De to seksjonene skal monteres på motsatt side av romstasjonens fagverk.

Romvandringen ble avsluttet klokken 01.41 norsk normaltid i dag, 15. desember 2006. Følgelig varte den i nøyaktig 5 timer, én time mindre enn planlagt.

Neste romvandring skal starte klokken 20.42 norsk normaltid i morgen, 16. desember 2006.

Fuglesang vinker til fotografen. Til venstre for ham er endeleddet på Canadarm2. (NASA)

Fremdeles vurderer man på bakken om det skal foretas en fjerde romvandring på STS-116. Formålet med den blir å la de to astronautene på romvandringen hjelpe til med å få foldet babord P6-sol­celle­pa­nel helt sammen. Romvandringen vil i så fall antakelig bli gjennomført av Curbeam og Fuglesang, enten mandag 18. eller tirsdag 19. desember 2006. Både Discoverys frakobling fra romstasjonen og landingen vil da formodentlig bli utsatt tilsvarende.

Om man ser på det andre bildet i Problemer foran andre romvandring på STS-116 (eRomfart 2006-139), ser det ut som en enkel oppgave for en astronaut å bidra til at leddene i sol­celle­pa­nelene retter seg ut. Det er bare å dytte litt på leddene på de rette stedene.

I praksis er det ikke fullt så rett frem som det. Sol­celle­pa­nelene inneholder glass, der det kan bygge seg opp elektrostatisk ladning. Derfor må man sikre seg at en eventuell berøring av dem ikke gir kraftige elektriske støt. Blant de forhold som nå utredes på bakken, er om en eventuell berøring kan skje direkte eller med noen form for verktøy.

Curbeam og Fuglesang har på forhånd trent på mange ulike arbeidsoperasjoner som kunne bli nødvendige dersom det ikke var mulig å folde P6-panelene tilstrekkelig sammen. Men ingen av de arbeidsoperasjonene innbefattet direkte kontakt med selve sol­celle­pa­nelene.

Et annet bilde av Fuglesang med den ene CETA-trallen. (NASA)