Fjerde romvandring på STS-116

Av Erik Tronstad

Reflekser av omgivelsene fra visiret på Fuglesangs romdrakt. I øvre del av bildet ser vi babord P6-panelet. Øverst til venstre ses Curbeam i enden av Canadarm2. Fuglesang rettet kameraet mot sitt eget visir for å ta bildet. (NASA)

Romvandringen ble gjennomført av Robert Curbeam og Christer Fuglesang. Klokken 20.00 norsk normaltid 18. desember 2006 koblet de over fra ekstern strømforsyning til interne batterier i de amerikanske romdraktene sine. For NASA markerer det offisielt starten på en romvandring. Luken fra Quest-modulen og ut mot rommet ble åpnet like før.

Det eneste formålet med romvandringen var å hjelpe til med å få foldet sammen babord vinger på sol­celle­pa­nelene P6 (se Problemer foran andre romvandring på STS-116 (eRomfart 2006-139) og Tredje romvandring på STS-116 (eRomfart 2006-141)). Av de 31 leddene som de to babord sol­celle­pa­nelene har, var 20 foldet sammen og 11 gjenstod.

Astronautene tok seg opp til P6-seksjonen på toppen av romstasjonen. Curbeam spente seg fast til en liten plattform i enden av Canadarm2. Fuglesang svevde fritt. Curbeam hadde med seg flere typer verktøy. Alle var surret inn med en type limbånd som ikke leder strøm. Det var for å sikre at han ikke skulle få støt, om det var statisk elektrisitet på de stedene han skulle berøre.

Midt på bildet ses Curbeam, fastspent til enden av Canadarm2. (NASA)

Curbeam bruker en «skrape» til å dytte på en av styrevaierne som løper langs det ene av de to babord sol­celle­pa­nelene på P6-seksjonen. (NASA)

Flere problemer oppstod da panelene første og andre gang ble forsøkt foldet sammen. Et var at noen av leddene i panelene bulket seg på tvers (se andre bilde i Problemer foran andre romvandring på STS-116 (eRomfart 2006-139)). Et annet var at styrevaiere som løper utover langs panelene, stadig hang seg opp i «maljer» eller styrehull de er ført gjennom. Et tredje problem var at det oppstod betydelig slakk i minst én vaier.

Fastspent til enden av Canadarm2 ble Curbeam manøvrert bort til P6-panelene. Han så raskt at en av styrevaierene hadde fliset seg litt opp og hektet seg fast i en malje. Med noe som likner på en isskrape til bilvinduer dyttet han til vaieren så den løp fritt i maljen.

Noe av utstyret og teknikkene Curbeam benyttet på denne romvandringen. Bildet oppe til venstre viser hvordan en styrevaier løper gjennom en malje eller styrehull. Bildet oppe til høyre viser en skrape av samme type som Curbeam brukte. De to nederste bildene viser hvordan skrapen kunne brukes til å trykke på en styrevaier som hadde hektet seg fast i en malje, for å få den løs. (NASA)

Astronautene inne i romstasjonen sendte kommandoer til sol­celle­pa­nelene om å trekke seg litt sammen. Det gikk greit, men så hengte styrevaieren seg opp igjen.

Fuglesang, som svevde ved enden av det babord P6-panelet, ble bedt om å riste det. Håpet var at ristingen skulle få styrevaieren fri. Den beveget seg litt, men kom ikke helt fri.

Her ser vi tydelig de innbyrdes arbeidsposisjonene Curbeam og Fuglesang hadde på den fjerde romvandringen. Fuglesang svever fritt til venstre, mens Curbeam er fastspent til Canadarm2 nær nedre bildekant. (NASA)

Med manipulatorarmen ble Curbeam manøvrert bort til panelene igjen. Overrasket rapporterte han at styrevaieren løp fritt. Det var imidlertid slakk i den, noe som tydet på at noe var galt et annet sted. Med noe som likner på en nebbtang, dro han i styrevaieren. Den løp fritt og det oppstod en løkke på den. Dermed så det ut til at noe var galt med snellen som vaieren skulle rulles opp på. Fuglesang så imidlertid ingen problemer der.

Curbeam ble bedt om å dra mer i styrevaieren og slippe den. Håpet var at noe bare hadde kilt seg i snellen og at den nå ville rulle opp styrevaieren. Det gjorde den og styrevaieren strammet seg.

Astronautene inne i romstasjonen sendte på nytt kommandoer til babord P6-paneler om å trekke seg sammen. De fikk trukket panelene sammen ett ledd. Så var det igjen stopp. Samme problem oppstod: Styrevaieren kilte seg fast i en malje og det ble slakk i den.

Curbeam ble igjen manøvrert inn og brukte «isskrapen» og «nebbtangen» på styrevaieren. Fuglesang ristet i enden av P6-panelene. Så greide man å trekke panelene sammen ytterligere et ledd. Deretter kilte styrevaieren seg fast igjen.

Slik fortsatte arbeidet de neste timene, i rykk og napp. Romvandringen hadde pågått i nesten fem timer, da astronautene omsider kunne folde sammen det siste av de 11 leddene som gjenstod før romvandringen startet.

Sol­celle­pa­nelene på P6-seksjonen fremstår som en stor vegg foran Curbeam. (NASA)

Curbeam så at det fortsatt var betydelig slakk i en styrevaier. For siste gang brukte han verktøy for å stramme den opp.

Endelig kunne boksene som dekker til de sammenfoldede sol­celle­pa­nelene, lukkes over dem. Da romvandringen hadde pågått i 5,5 timer, ble det sendt kommandoer som stengte låsene over disse boksene.

Ved kontrollsenteret i Houston var det stor lettelse, med både applaus og jubel for astronautene i romstasjonen.

Romvandringen ble avsluttet klokken 02.38 norsk normaltid i dag, 19. desember 2006. Følgelig varte den i 6 timer og 38 minutter.

Omsider er de to babord P6-panelene foldet helt sammen. Det gjenstår bare å lukke og låse boksene rundt dem. Fuglesang er litt under midten av bildet, Curbeam oppe til høyre. (NASA)

De to styrbord vingene på P6-panelene skal foldes sammen på STS-117 i mars 2007. Atlantis skal da ha med et sett med sol­celle­pa­neler til styrbord side av romstasjonens fagverk. Høsten 2007 skal P6-seksjonen flyttes fra toppen av romstasjonen og kobles til enden av P5-seksjonen, utenfor P4-panelene.

Curbeam mener at når P6-panelene deretter skal foldes ut igjen, vil det gå greit. Alt så, etter hans vurdering, helt fint ut med babord P6-paneler da boksene over dem ble låst.

Med denne romvandringen ble Curbeam den første person til å gjennomføre fire romvandringer på en og samme romfergeferd. Fuglesang endte opp med tre romvandringer på denne ferden.

Dette var en romvandring som ikke var planlagt da Discovery ble skutt opp på STS-116. Den ble lagt inn i ferdplanen da man ikke fikk foldet sammen babord vinge på P6-sol­celle­pa­nelene på vanlig måte.