COROT skutt opp for å lete etter andre planeter

Av Erik Tronstad

Oppskytingen startet fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan 27. desember 2006 klokken 15.23 norsk normaltid. Bæreraketten var en Sojuz 2 med et øvre trinn av typen Fregat. En knapp time senere var COROT plassert i sin nesten 900 km høye polbane.

Sojuz 2-bæreraketten med COROT starter ferden mot jordbane. (Starsem)

COROT er en forkortelse for COnvection ROtation and planetary Transits. Satellitten har to hovedformål. Det ene er å skaffe data om forholdene inni andre stjerner ved å observere lydbølger som kommer fra deres indre og opp til overflaten, en teknikk som kalles astroseismologi. Det andre er å lete etter planeter rundt andre stjerner.

Astroseismologi utføres ved at teleskopet i satellitten observerer små lysstyrkevariasjoner fra en stjerne. Hos en del typer stjerner skyldes slike variasjoner i lysstyrken ulike forhold i stjernens indre. De produserer lydbølger som, når de kommer opp til stjernens «overflate», forårsaker små endringer i lysstyrken. Ut fra slike observasjoner kan astronomene få en god del informasjon om forholdene i stjernens indre, som hvor grensen er mellom strålings- og konveksjonssonene er og rotasjonsmønstre for materiale inni stjernen. Noen hundre stjerner skal observeres på denne måten.

Det andre hovedformålet med COROT er å lete etter planeter rundt andre stjerner. Hittil har astronomene oppdaget over 200 slike planeter.

Når en planet passerer foran moderstjernen, sett fra Jorden, avtar stjernens lysstyrke litt. Hvor mye den avtar, avhenger av størrelsen på både stjernen og planeten. COROT skal observere de små lysstyrkevariasjonene slike passasjer fører til. Forskerne regner med at satellitten kommer til å oppdage mange kjempeplaneter, planeter på størrelse med Jupiter og større. De forventer også å finne noen titalls planeter ned til Jordens størrelse og som i hovedsak består av bergarter, ikke gass. Over 120 000 stjerner skal overvåkes på leting etter planeter.

Denne leteteknikken virker selvsagt bare for stjerner der banen til en planet fører den mellom stjernen og Jorden. Det gjelder bare et forholdsvis lite antall stjerner. Hos de fleste stjerner vil en planet, sett fra Jorden, passere over eller under stjernen. Likevel vil dette gi verdifulle data om hvor vanlig det er for en stjerne å ha planeter rundt seg.

Tegning av COROT slik satellitten tar seg ut med utfoldede sol­celle­pa­neler. (CNES/D. Ducros)

COROT er 4,1 m lang, 2 m i diameter og har en masse på 605 kg. Sol­celle­pa­nelene produserer 380 W med elektrisk energi. Hovedinstrumentet i satellitten er et teleskop med en diameter på 30 cm.

Hovedansvarlig for COROT er den franske romorganisasjonen CNES. Med i prosjektet er også Belgia, Brasil, Spania, Tyskland, Østerrike og den europeiske romorganisasjonen ESA.

Sojuz 2-bæreraketten som ble brukt på denne oppskytingen, er den første «fullverdige» versjonen av Sojuz 2, også omtalt som Sojuz 2-1B. Bærerakettens tredje trinn brukte nå den nyutviklede motoren RD-0124. Dette er første gang siden 1960 at motoren Sojuz-bærerakettens tredje trinn er blitt oppgradert, en liten romhistorisk begivenhet.

Første Sojuz 2-bærerakett ble skutt opp 8. november 2004 (se Første Sojuz 2 skutt opp (eRomfart 2004-193)).