Indisk PSLV-oppskyting
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2007-003, 12.01.2007 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
PSLV passerer toppen av oppskytingstårnet ved Satish Dhawan Space Center. (ISRO) |
Oppskytingen startet klokken 04.53 norsk normaltid 10. januar 2007 fra Satish Dhawan Space Center på Indias østkyst. Bærerakett var Polar Satellite Launch Vehicle (PSLV). Fire satellitter var nyttelast. Alle ble plassert i en 637 km høy bane med en inklinasjon på 97,9° om lag 16 minutter etter oppskytingsstart.
 |
Samme bærerakett litt tidligere i oppskytingsfasen. (ISRO) |
 |
Nederst ses tilbakevendingskapselen som ble skutt opp på denne ferden. (ISRO) |
Tyngste nyttelast var Indias Cartosat 2, med en masse på 680 kg. Satellitten har et kamera som skal ta svarthvittbilder med en oppløsning på under én meter. Fra før av har India en aktiv flåte på seks satellitter som foretar ulike typer jordobservasjoner.
En annen stor satellitt som ble plassert i bane, er 550 kg tunge indiske Space Capsule Recovery Experiment (SRE). For India er dette en historisk satellitt. Det er landets første satellitt som er bygd med et varmeskjold, slik at satellitten kan vende intakt tilbake til Jorden.
Om bord i SRE er utstyr for to typer materialforsøk i vektløshet. De skal gjennomføres i løpet av de 13-30 døgn satellitten skal gå i jordbane. Når satellittens oppdrag i jordbane er ferdig, vil bremsemotorer om bord bli avfyrt. Satellitten faller ned i jordatmosfæren. Takket være varmeskjoldet skal den overleve ferden gjennom atmosfæren og lande i Bengal-bukta, om lag 150 km utenfor østkysten av India.
Et hovedformål med SRE er å prøve ut teknologier for utføring av forsøk i vektløshet. Et annet hovedformål er å gi India kompetanse på de teknologier som trengs for å bygge satellitter som kan vende tilbake til Jorden. Slike teknologier er helt nødvendige når India skal i gang med sitt bemannede romprogram.
De to siste satellittene var mindre enn de to ovenfor omtalte. Den ene av de to sekundærnyttelastene er LAPAN Tubesat, med en masse på 56 kg. Satellitten er et samarbeid mellom den indonesiske romorganisasjonen og det tekniske universitetet i Berlin, Tyskland. Den andre sekundærnyttelasten er Pehuensat 1, en 6 kg tung nanosatellitt bygd av studenter i Argentina.
| 
