Titan - de tusen sjøers klode?

Av Erik Tronstad

Forskere mener de har «klare bevis» for at det på Titan er innsjøer med flytende metan. Konklusjonen er i hovedsak basert på radarobservasjoner gjort av Cassini. Vi har tidligere flere ganger omtalt slike observasjoner. Se Cassini ser innsjøer på Titan under nærpassering? (eRomfart 2006-082), Cassini ser flere innsjøer på Titan under nærpassering (eRomfart 2006-107) og Cassini-nærpassering av Titan viser flere innsjøer (eRomfart 2006-116).

Radarbilde i falske farger av en liten del av Titan. De mørke «flekkene» mener man er innsjøer. Bredden på radarstripen er om lag 140 km. Sentrum i bildet er ved 80° N og 35° V. Cassini gjorde observasjonene bak dette bildet 22. juli 2006. (NASA/JPL/USGS)

Slutningen om at Titan har innsjøer bygger på flere egenskaper ved disse overflatestrukturene. Siden de reflekterer lite radarstråling, må de enten ha en meget slett overflate, som en væske i ro, eller materialet der er en svært dårlig radarreflektor.

Formene til disse strukturene tyder på at de er innsjøer. De har omriss som minner om innsjøer på Jorden. Mange av dem er forbundet med kanalsystemer, som kan ha ledet væske enten inn i eller ut av dem. Dessuten ligger de i forsenkninger i terrenget, der væske faktisk kan samles.

Noen av innsjøene ser ut til å være fylt med væske, mens andre bare er delvis fylt. De som er delvis fylt, har kanskje aldri vært helt fulle eller væske har fordampet. Uttørkede innsjøer har «kystlinjer» og reflekterer radarstråling like godt som terrenget rundt. Derfor antas de å ikke inneholde noe væske.

I radarobservasjoner Cassini gjorde under en passering av Titan 22. juli 2006 ser man omkring 75 innsjøer. Den omtrentlige diameteren på dem varierer fra 3 km til 70 km.

Hittil har man i hovedsak funnet innsjøer bare langt nord på Titans nordlige halvkule.

Andre Cassini-data viser at Titan har en større fjellkjede. Den er om lag 160 km lang, 30 km bred og omtrent 1,5 km høy. Fjellrekken ligger like syd for ekvator.

Bilde i falske farger av fjellkjeden syd for ekvator på Titan. Originalopptaket er gjort på ulike infrarøde bølgelengder med Cassinis synlige og infrarøde kartleggingsspektrometer. Cassini gjorde dette fra om lag 12 000 km avstand 25. oktober 2006. (NASA/JPL/University of Arizona)

Fjellene består i hovedsak av vannis, som det meste av Titans skorpe. Ved Titan-overflaten er temperaturen rundt -200 °C, og vannis er hard som stål. Over vannisen ligger lag med ulike organiske materialer, som hydrokarboner.

Antakelig ble fjellene dannet av materiale som strømmet opp og utover fra Titans indre. Tektoniske krefter kan ha presset skorpen fra hverandre, slik at det oppstod sprekker i den. Opp av sprekkene kom så materiale fra Titans indre, i en prosess som likner på den som har dannet midtoseaniske rygger på Jorden.