Mars Reconnaissance Orbiter fotograferer Mars Pathfinder på Mars
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2007-005, 14.01.2007 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
Nok en gang har Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) fotografert en myklander på Mars-overflaten med høyoppløsningskameraet sitt. Denne gangen er det NASAs Mars Pathfinder som er observert.
 |
Forhøyningen i midten av den gule sirkelen er landingsplattformen til Mars Pathfinder, fotografert fra Mars Reconnaissance Orbiter. (NASA/JPL/University of Arizona/Erik Tronstad) |
Mars Pathfinder myklandet på Mars 4. juli 1997. På den stasjonære landingsplattformen stod det lille kjøretøyet Sojourner. Sojourner ble kjørt ned fra landingsplattformen og utforsket de neste 12 ukene de aller nærmeste omgivelsene rundt plattformen.
Sojourner kunne ikke kommunisere direkte med Jorden, slik Spirit og Opportunity kan. All kommunikasjon mellom Sojourner og bakkekontrollen gikk via den stasjonære landingsplattformen.
 |
Et utsnitt av originalbildet fra Mars Reconnaissance Orbiter. Twin Peaks, North Nob og Big Crater er alle strukturer som også ses på bilder tatt fra Mars-overflaten av Mars Pathfinder. Det grønne rektangelet angir dekningsområdet for neste bilde nedenfor. (NASA/JPL/University of Arizona/Erik Tronstad) |
Landingsplattformen hadde et kamera med flere filtre, slik at det kunne ta bilder i farger. Sojourner hadde et enklere kamera som bare tok svarthvittbilder.
Siste gang NASA mottok data fra landingsplattformen var 27. september 1997. En drøy uke senere, 6. oktober 1997, mottok man for aller siste gang radiosignaler fra landingsplattformen. Det var en ren bærebølge uten data.
 |
R/F angir stedet der ryggskallet og fallskjermen til Mars Pathfinder ligger. V1 og V2 angir steder der det ser ut til å ligge rester av varmeskjoldet til romfartøyet. Det øverste grønne rektanglet markerer utsnittet som er i det første bildet i denne notisen. De tre øvrige grønne rektanglene angir utsnittene for de neste tre bildene nedenfor. (NASA/JPL/University of Arizona/Erik Tronstad) |
Bildet av landingsstedet fra Mars Reconnaissance Orbiter tyder på at Sojourner har kjørt et lite stykke etter det siste bildet man i 1997 mottok av Sojourner fra landingsplattformen. Alt den gang holdt man muligheten åpen for at det fortsatt var liv i Sojourner etter at landingsplattformen sluknet.
Mars Reconnaissance Orbiter var 284,7 km fra Mars Pathfinder da bildet ble tatt. I den avstanden dekker hvert bildepunkt en utstrekning på 28,5 cm på overflaten. Man regner at det trengs tre bildepunkter for å oppløse et objekt. Det betyr at man på originalbildet kan skjelne objekter med en utstrekning på omtrent 85 cm. Bildet ble tatt 21. desember 2006. Sentrum i originalbildet ligger ved 19,1° N og 326,8° Ø på Mars. Alle bildene fra Mars Reconnaissance Orbiter av Mars Pathfinder i denne artikkelen er ulike utsnitt av dette ene bildet.
 |
Utsnitt i full størrelse som viser fallskjermen og ryggskallet fra Mars Pathfinder på Mars-overflaten. (NASA/JPL/University of Arizona/Erik Tronstad) |
 |
Utsnitt i full størrelse som viser det man antar er en rest fra varmeskjoldet til Mars Pathfinder. Dette er utsnittet markert med V1 i bildet lenger opp. (NASA/JPL/University of Arizona/Erik Tronstad) |
 |
Utsnitt i full størrelse som viser det man antar er rester fra varmeskjoldet til Mars Pathfinder. Dette er utsnittet markert med V2 i bildet lenger opp. (NASA/JPL/University of Arizona/Erik Tronstad) |
Mars Reconnaissance Orbiter har tidligere fotografert landingsstedene til Viking 1, Viking 2, Spirit og Opportunity og disse romfartøyene. Se MRO fotograferer Viking-utstyr på Mars-overflaten (eRomfart 2006-134), Spirit beveger seg igjen (eRomfart 2006-135), Opportunity sett fra MRO (eRomfart 2006-113) og Detaljbilder fra MRO av Opportunity-utstyr (eRomfart 2006-132).
Når Mars Reconnaissance Orbiter en gang kommer til å passere over området der Mars Polar Lander antas å ha kommet ned, vil romfartøyet helt sikkert ta bilder av det området med høyoppløsningskameraet sitt. Mars Polar Lander skulle ha landet på Mars 3. desember 1999, men man mistet radiokontakten med romfartøyet like før landing. (Se Er Mars Polar Lander funnet? (eRomfart 2005-064) og Mars Polar Lander likevel ikke funnet (eRomfart 2005-149).)
Likeledes vil man formodentlig ta bilder over antatt landingsområde for den europeiske Mars-landeren Beagle 2. Også det romfartøyet mistet man kontakt med før landing. (Se Fremdeles ingen livstegn fra Beagle 2 (eRomfart 2004-016) og Beagle 2 offisielt oppgitt (eRomfart 2004-058).)
 |
Et tredimensjonalt perspektivbilde av området nærmest Mars Pathfinder. Landingsplattformen er den lyse strukturen litt over midten av bildet. Bildet er laget ut fra topografiske data over landingsstedet og kunstige farger laget ut fra fargedata fra Mars Pathfinder og andre kilder. (NASA/JPL/University of Arizona/USGS) |
Problemene med å finne Mars Polar Lander og Beagle 2 er at man må kjenne posisjonen til hvert landingssted med forholdsvis stor nøyaktighet. Landingsposisjonene til de romfartøyene som hittil er observert, var kjent med stor nøyaktighet på forhånd. Det samme er ikke tilfelle med posisjonene til Mars Polar Lander og Beagle 2.
Du kan lese mer om Mars Pathfinder i artiklene Tilbake på Mars-overflaten i Nytt om Romfart nummer 103, 1997, sidene 16-17 og Seiglivet Pathfinder avslutter sin utforskning av Mars i Nytt om Romfart nummer 104, 1997, sidene 13-15.
Du kan lese mer om Mars Reconnaissance Orbiter i artikkelen Mars-romfartøy klart til oppskyting (eRomfart 2005-110).
 |
Et utsnitt av bildet fra Mars Reconnaissance Orbiters høyoppløsningskamera er kombinert med et fargekodet kart over de nærmeste titalls metrene rundt Mars Pathfinder. Tallene langs aksene angir antall meter ut fra Mars Pathfinder, som står i nullpunktet. Fargekodingen angir høyder over og under landingsplattformen. Dette topografiske kartet er laget ut fra stereobilder Mars Pathfinder tok av omgivelsene. Blått er én meter under, grønt én meter over, gult er to meter over og rødt er tre meter over landingsplattformen. Det er en slående overensstemmelse mellom bildet fra Mars Reconnaissance Orbiter og det fargekodede kartet. (NASA/JPL/University of Arizona/USGS) |
 |
Et utsnitt av bildet fra Mars Reconnaissance Orbiters høyoppløsningskamera er kombinert med et fargekodet kart over de nærmeste metrene rundt Mars Pathfinder. Tallene langs aksene angir antall meter ut fra Mars Pathfinder, som står i nullpunktet. Fargekodingen angir høyder over og under landingsplattformen. Dette topografiske kartet er laget ut fra stereobilder Mars Pathfinder tok av omgivelsene. Blått er 0,5 m under, gulgrønt 0,5 m over og rødt er 1 m over landingsplattformen. Med gult er det markert navn på steiner og en liten sanddyne nær Mars Pathfinder, med grønt er det markert navn på utstyr tilhørende Mars Pathfinder. «Sojourner?» angir der man antar Sojourner nå står. På bildet fra Mars Reconnaissance Orbiter er det der en forhøyning som ikke ses på kartet laget ut fra bilder Mars Pathfinder tok. (NASA/JPL/University of Arizona/USGS/Erik Tronstad) |
 |
Panorama tatt med kameraet på landingsplattformen til Mars Pathfinder. Dette er en mosaikk av bilder tatt til ulike tider. Derfor opptrer Sojourner på mange forskjellige steder rundt landingsplattformen. Det finnes altså bare én eneste versjon av kjøretøyet, ikke mange slik det her kan se ut til. Med gult er det markert de samme steinene og sanddynen som er angitt på forrige bilde, med grønt er det markert utstyr tilhørende Mars Pathfinder. «Sojourner?» angir der man antar Sojourner nå står, basert på bildet fra Mars Reconnaissance Orbiter. På landingsplattformen til Mars Pathfinder er det to nedkjøringsramper, som også er synlige på bildet ovenfor tatt fra Mars Reconnaissance Orbiter. Det «posete» materialet rundt landingsplattformen er kollisjonsputene til Mars Pathfinder. (NASA/JPL/University of Arizona/USGS/Erik Tronstad) Klikk på bildet for å se hele panoramaet |
 |
Samme som foregående bilde, men uten tekster. (NASA/JPL/University of Arizona/USGS) Klikk på bildet for å se hele panoramaet |
 |
Fargepanorama fra Mars Pathfinder i en annen projeksjon. Med hvitt er inntegnet den om lag 100 m lange kjøreruten til Sojourner over de 83 solene Mars Pathfinder var aktiv. Twin Peaks er rett ut til venstre. (NASA/JPL) |
 |
Landingsplattformen til Mars Pathfinder fotografert fra Sojourner. Oppe til høyre ser vi rett oppover den ene nedkjøringsrampen. Bildet er tatt like etter at Sojourner har kjørt ned den rampen og ut på Mars-overflaten. (NASA/JPL) |
 |
Dette bildet av landingsplattformen, tatt fra Sojourner, domineres av de sammensunkne kollisjonsputene. (NASA/JPL) |
 |
Landingsplattformen har en mast med et kamera på toppen. Fargebildene fra Mars Pathfinder er tatt med det kameraet. (NASA/JPL) |
 |
Landingsplattformen og litt av omgivelsene sett fra Sojourner. (NASA/JPL) |
|
)
)