Sea Launch-rakett eksploderte på opp­skyt­ings­platt­formen

Av Erik Tronstad

RD-171-motoren (med fire brennkamre og dyser) i det første trinnet startet som planlagt klokken 00.22 norsk tid i dag, 31. januar 2007. Istedenfor å begynne å bevege seg oppover, falt bæreraketten nedover. Deretter kom en voldsom eksplosjon som fullstendig innhyllet hele opp­skyt­ings­platt­formen i en kolossal ildkule.

Opp­skyt­ings­platt­formen Odyssey med den omtalte bæreraketten før oppskytingsforsøket. (Sea Launch)

Sea Launch, som stod for oppskytingen av Zenit 3SL-bæreraketten, hadde direkte overføring av oppskytingen til Internett. Bare fem sekunder etter at eksplosjonen startet, kuttet Sea Launch overføringen og viste isteden frem selskapets logo.

Zenit 3SL-bæreraketten med NSS 8 på opp­skyt­ings­platt­formen i Stillehavet før det fatale oppskytingsforsøket. (Sea Launch)

Nyttelasten var en kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litt med betegnelsen NSS 8. Den gikk selvsagt tapt og var eid av det nederlandske selskapet SES New Skies. Satellitten skulle vært plassert i geostasjonær bane ved 57° Ø.

Oppskytingsforsøket ble foretatt fra en flytende plattform på ekvator ved 154° V i Stillehavet. Plattformen var tidligere en norsk boreplattform. Den ble ombygd til opp­skyt­ings­platt­form for Sea Launch.

Ingen mennesker var på plattformen da eksplosjonen inntraff. Alle mennesker forlater opp­skyt­ings­platt­formen flere timer før en oppskyting. Dette er standard prosedyre før en Sea Launch-oppskyting. Alle som var med ut til havs for de siste forberedelsene der, oppholder seg på et skip om lag 5 km fra plattformen når oppskytingen skjer. Derfor var det ingen mennesker som kom til skade i ulykken.

Stort mer har ikke Sea Launch opplyst. På selskapets hjemmeside står det bare at Zenit 3SL-bæreraketten «i dag ble utsatt for en uregelmessighet under oppskytingen». Selskapet har nedsatt en kommisjon som skal granske ulykken.

Ingen utenforstående vet noe om hvor omfattende de materielle skadene er. Ennå er det ikke sikkert at Sea Launch selv har særlig god oversikt heller. Etter planen skulle Sea Launch foretatt seks kommersielle oppskytinger i 2007. Ingen vet ennå når neste oppskyting kan komme.

Dagens oppskytingsforsøk var det 24. i rekken for Sea Launch siden den første oppskytingen i 1999 (se Vellykket jomfruoppskyting for Sea Launch (Kortnytt 1999-032)). Dette var den andre totalt mislykkede Sea Launch-oppskytingen. Den første inntraff i mars 2000 (se Mislykket Sea Launch, vellykket Proton (Kortnytt 2000-047)). Under en oppskyting 29. juni 2004 stoppet motoren i det øvre Blok DM-SL-trinnet for tidlig. Nyttelasten, Telstar 18, havnet i en lavere bane enn planlagt. Satellitten greide å rette opp dette og kunne likevel benyttes.

En Zenit-bærerakett var utsatt for en tilsvarende ulykke 4. oktober 1990, da under en oppskyting fra Bajkonur-kosmodromen. Det første trinnet sviktet om lag fem sekunder etter oppskytingsstart, da raketten var kommet omtrent 70 m over bakken. Raketten falt ned i flammegraven rett ved opp­skyt­ings­platt­formen, etterfulgt av en enorm eksplosjon. Sjokkbølgene fra eksplosjonen løftet en 1000 tonn tung metallstruktur til opp­skyt­ings­platt­formen 20 m opp fra bakken, før den deiset ned igjen. Deler av raketten med en masse på 2-3 tonn ble slynget utover i en radius av 2-3 km fra plattformen. Denne opp­skyt­ings­platt­formen ble aldri bygd opp igjen.

Du kan lese mer om Sea Launch i artikkelen Sea Launch - brikkene faller på plass i Nytt om Romfart nummer 107, 1998, sidene 20-29.