AIM skutt opp med Pegasus

Av Erik Tronstad

Oppskytingen startet klokken 22.26.08 norsk sommertid i går, 25. april 2007. Da startet motoren i Pegasus XL-bærerakettens første trinn. Fem sekunder tidligere ble bærerakett og satellitt sluppet fra moderflyet Stargazer, en ombygd Lockheed L-1011. Flyet tok av fra Vandenberg Air Force Base i California, USA knapt en time tidligere, klokken 21.28. Det befant seg over Stillehavet, vest for kysten av California, da bærerakett og nyttelast startet ferden mot rommet.

Om lag 10 minutter etter oppskytingsstart var nyttelasten, satellitten AIM, i jordbane. Den skal gå i en omtrent 600 km høy solsynkron polbane.

Tegning av AIM i jordbane. (Orbital)

AIM er en forkortelse for Aeronomy of Ice in the Mesosphere. Mesosfæren er et lag i jordatmosfæren som strekker seg fra omtrent 50 km høyde og opp til rundt 80-85 km høyde. Tettheten der oppe er omkring 100 000 ganger lavere enn ved jordoverflaten. Laget ligger over stratosfæren og under termosfæren.

I polområdene dannes det noen spesielle skyer nær toppen av mesosfæren. De er de skyene som forekommer høyest i jordatmosfæren og dannes sent om våren og om sommeren. Skyene kan ses om natten, når de opplyses av Solen som står under horisonten. Fordi de «lyser» om natten, kalles de for nattlysende skyer.

Den første kjente observasjon av nattlysende skyer er fra 1885. I de siste årene ser det ut til at skyene opptrer oftere, er blitt lysere og har flyttet seg til lavere bredder.

Nattlysende skyer (i den blå delen av bildet) fotografert fra den internasjonale romstasjonen. Oppe til høyre ses Månen. (NASA)

Hovedformålet med AIM er å undersøke nattlysende skyer nærmere. Ved hjelp av AIM håper man å finne ut hvordan nattlysende skyer og hva som er årsaken til at de tydeligvis endrer oppførsel.

AIM har tre instrumenter som skal observere nattlysende skyer og andre forhold i de øvre delene av jordatmosfæren. Satellitten 140 cm høy, 110 cm bred og veier 195 kg. I utgangspunktet skal den være i drift i to år.