Første eksoplanet i «vannsonen» oppdaget

Av Erik Tronstad

Fantasitegning av Gliese 581 c (i forgrunnen) med den røde moderstjernen oppe til venstre. (ESO)

For første gang har astronomer funnet en planet rundt en annen stjerne som ligger i den såkalte vannsonen. Planetens avstand fra moderstjernen er slik at temperaturen på planeten tillater at vann kan forekomme i flytende form der. Det betyr at planetens overflatetemperatur er et sted mellom 0 °C og 100 °C. Hvorvidt planeten virkelig har vann på overflaten, vet man ikke noe om.

Planeten går i bane rundt den røde dvergstjernen Gliese 581, som ligger 20,5 lysår fra Solen. Stjernens masse er bare en tredel av Solens masse. Dermed er den kjøligere enn Solen og sender ut mindre lys og varme enn Solen gjør. Røde dvergstjerner er den vanligste typen stjerner i Melkeveisystemet. Hele 80 av de 100 stjernene som er nærmest Solen, er røde dvergstjerner.

Den nyoppdagede planeten betegnes som Gliese 581 c og har en masse på omtrent fem ganger Jordens masse. Radien er antakelig om lag 1,5 ganger Jordens radius. Sannsynligvis består den i hovedsak av bergarter, som Jorden, og er ikke en gassplanet, som Jupiter. Dette er den minste planeten som hittil er oppdaget rundt en annen stjerne enn Solen.

Planeten bruker bare 13 døgn på hvert omløp rundt Gliese 581, mens Jorden bruker vel 365 døgn på hvert omløp rundt Solen. Gliese 581 c ligger 14 ganger nærmere sin moderstjerne enn Jorden er fra Solen. Jordens avstand fra Solen er knapt 150 millioner kilometer.

I forgrunnen til venstre ses planeten Gliese 581 c. Mellom den og moderstjernen ses de to andre planentene som antakelig er i dette planetsystemet. (ESO)

Fra før kjenner man til en større planet i bane rundt den samme stjernen. Den planeten har en omløpstid på 5,4 døgn og en masse på 15 ganger Jordens. Med andre ord er den på størrelse med Neptun.

Dessuten ser forskerne i dataene klare tegn til en tredje planet i dette systemet. Dens masse ser ut til å være om lag åtte ganger Jordens, med en omløpstid på 84 døgn.

Disse oppdagelsene er gjort med et 3,6 m stort teleskop som European Southern Observatory (ESO) har i Chile.