Første kart over eksoplanet

Av Erik Tronstad

For første gang har forskere laget et slags «kart» over en eksoplanet, en planet som er i bane rundt en annen stjerne enn Solen. Kartet viser ikke topografiske trekk på en fast overflate, men mer temperaturvariasjoner i planetens atmosfære.

Det første kartet som noen gang er laget over en planet rundt en annen stjerne enn Solen. Kartet viser temperaturfordelingen i atmosfæren på planeten HD 189733b. Nullmeridianen løper vertikalt midt i bildet. Hvitt angir høyest temperatur, fiolett lavest. (NASA/JPL-Caltech/Harvard-Smithsonian CfA)

Planeten er en kjempeplanet, det vil si på størrelse med Jupiter, og går i bane rundt stjernen HD 189733. Følgelig betegnes planeten med HD 189733b. Planetens omløpstid rundt moderststjernen er 2,2 døgn. Begge ligger 60 lysår fra Jorden.

Med Spitzer-romteleskopet har forskere observert infrarød stråling fra planeten, på ulike steder i dens bane rundt moderstjernen. Dataene er så satt sammen til et temperaturkart over hele den skydekkede planetkulen.

Observasjonene viser at temperaturene i planetatmosfæren varierer fra 650 °C på planetens mørke side til 930 °C på den solbelyste siden.

Både HD 189733b og andre tilsvarende planeter, svært varme og av Jupiter-størrelse, antas å ha bundet rotasjon. Det betyr at de bruker like lang tid på å rotere om sin egen akse som på ett omløp rundt moderstjernen, som tilfellet er for Månen rundt Jorden. Det betyr at hver av disse planetene hele tiden vender samme side mot moderstjernen og motsatt side alltid bort fra den.

På HD 189733b er det forholdsvis liten temperaturforskjell mellom de to halvkulene, bare knapt 300 °C. Forskerne mener at planeten derfor må ha kraftige vinder som frakter varme fra den siden som er konstant belyst og over til «baksiden», som ligger i konstant mørke. Slike vinder kan ha hastigheter på opptil 9600 km/h, det vil si nesten ni ganger lydens hastighet i luft ved jordoverflaten.

Observasjonene viser videre at det varmeste punktet på HD 189733b ikke er det stedet på planeten som vender rett mot moderstjernen. Isteden ligger det varmeste punktet 30° Ø for planetens «nullmeridian».

Forutsatt at planeten har bundet rotasjon, tyder det på at det er kraftige østgående vinder som frakter varme gasser østover på planeten.

Du kan lese mer om Spitzer-romteleskopet i artikkelen Infrarødt observatorium skutt opp (eRomfart 2003-146).