New Horizons' passering av Jupiter
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2007-045, 27.05.2007 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Jupiter ble observert i mange bølgelengdeområder fra New Horizons. Dette bildet er tatt ved en bølgelengde på 890 nm, i deler av det infrarøde området som ikke er synlig for det menneskelige øye. Bildet viser strukturer høyt oppe i Jupiter-atmosfæren og ble tatt 28. februar 2007 fra en avstand av 2,3 millioner kilometer. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
Pluto-romfartøyet New Horizons passerte gjennom Jupiter-systemet i slutten av februar 2007. Instrumentene i romfartøyet observerte både Jupiter, dens måner, ringer og øvrige omgivelser i flere uker før og etter at punktet nærmest Jupiter ble passert 28. februar 2007 (se New Horizons har passert Jupiter (eRomfart 2007-024)).
Alle data fra observasjonene ble i første omgang lagret om bord i romfartøyet. Etterpå har det tatt mange uker å få overført disse dataene til Jorden. Utvalgte deler av dataene ble overført nokså raskt etter passeringen. Først nå er det meste kommet ned til Jorden. Ved månedsskiftet april/mai 2007 var 70 % av totalt 34 Gbit av data som skulle fra New Horizons og til Jorden, overført hit.
Hovedformålet med New Horizons er å gjøre nærobservasjoner av Pluto, dens måner og omgivelser i 2015. Paradoksalt nok gjorde likevel New Horizons dobbelt så mange observasjoner da romfartøyet passerte Jupiter, som det kommer til å gjøre av Pluto og dens omgivelser.
New Horizons har tatt de hittil beste bildene man har av Jupiters lille røde flekk. Den er om lag halvparten så stor som den store røde flekken på Jupiter, en flekk som har vært der i flere hundre år. Den lille røde flekken oppstod i løpet av det siste tiåret, da tre stormområder på planeten smeltet sammen.
 |
Dette bildet av Jupiters lille røde flekk er sammensatt av et svarthvittbilde fra New Horizons og fargedata fra Hubble-romteleskopets vidvinkel- og planetkamera. Bildet er det mest detaljerte man har av denne nokså nye strukturen i Jupiter-atmosfæren. Flekken er et høytrykksområde. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
Bare om lag ett år før New Horizons kom frem til Jupiter, begynte den lille røde flekken å anta en rødfarge. Forskerne antar fargeendringen skyldes eksotiske kjemiske stoffer som er blitt presset opp fra dypere lag i Jupiter-atmosfæren. Spesielt regner man med at svovelforbindelser har endret farge når de er blitt utsatt for sollys.
Dannelsen av denne flekken gir forskerne viktig innsikt i dynamikken i gassplanetenes atmosfærer og hvordan strukturer der oppstår og endrer seg.
Observasjonene som New Horizons gjorde av Jupiters smale og tynne ringsystem, er blant de beste som noen gang er gjort. De ble foretatt fra forskjellige synsvinkler og under ulike belysningsforhold og avslørte nye detaljer i ringene.
 |
Jupiters smale og tynne ringer sett fra New Horizons. Det øverste bildet ble tatt da New Horizons var på vei innover mot Jupiter. I bildet ses tre veldefinerte ringer. Det nederste bildet ble tatt da romfartøyet var på vei bort fra Jupiter. Materialet i ringene er svartere enn kull. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
Forskerne var overrasket over å se flere ringsegmenter og fortetninger i ringene. Sannsynligvis er de oppstått forholdsvis nylig ved at et eller annet lite legeme har kollidert med ringene. Kanskje er det en liten kometkjerne som er kilden til dette.
Animasjoner laget fra enkeltbilder viser hvordan de to små månene Metis og Adrastea ser ut til å «gjete» partiklene i ringene og holde dem på plass der. Dette er analogt til fenomener man lenge har kjent til i Saturns ringsystem.
 |
Ios dagside (til venstre) er bevisst overeksponert for å få frem detaljer på nattsiden og i partikkelskyer fra eventuelle vulkanutbrudd på månen. Over Ios nordpolområde svever en enorm «paraply» av materiale som spys ut fra den aktive vulkanen Tvashtar. Vulkanen ligger på dagsiden av Io på dette bildet. Derfra sender den en sky av partikler opp til hele 330 km over Io-overflaten, før materialet «regner» ned på nattsiden. Langs terminator (skillelinjen mellom dag- og nattsiden) ses flere høye fjell som stikker opp. Ios nattside belyses med sollys reflektert fra Jupiter. Bildet ble tatt om ettermiddagen norsk tid 28. februar 2007 fra en avstand av 2,4 millioner kilometer. En serie av bilder tatt til ulike tidspunkter ble satt sammen til en animasjon. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) Klikk på bildet for å starte animasjonen |
 |
Ganymedes observert med det infrarøde spektrometeret til New Horizons (til venstre) og med telekameraet (til høyre). Bildene ble tatt 27. februar 2007 fra en avstand av omtrent 3,5 millioner kilometer. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
 |
To bilder av den kraterdekkede månen Callisto. De er tatt henholdsvis 27. og 28. februar 2007, fra avstander på 4,7 og 4,2 millioner kilometer. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
 |
Montasje av bilder New Horizons tok av Jupiters fire store måner, fra venstre: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
 |
Europa stiger opp bak Jupiter-horisonten, sett fra New Horizons. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
 |
Io (oppe til venstre) og Europa passerer nær hverandre, sett fra New Horizons. Selv om de opptrer nær hverandre, er avstanden mellom dem hele 790 000 km, omtrent det dobbelte av avstanden mellom Jorden og Månen. På Io er tre skyer fra vulkanutbrudd synlige. Mest fremtredende er den blå partikkelskyen øverst, fra Tvashtar. Nattsiden på Io belyses av reflektert lys fra Jupiter. Europas nattside vender bort fra Jupiter og er mørk. (NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute) |
|
)