Phoenix er på vei til Mars

Av Erik Tronstad

Motorene i Delta 2-bæreraketten har akkurat startet og er i ferd med å bringe Phoenix mot Mars. (NASA/Regina Mitchell-Ryall og Jerry Cannon)

Alle systemer fungerte som de skulle da USAs nyeste Mars-romfartøy, Phoenix, ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA tidligere i dag.

Delta 2-bæreraketten med Phoenix på toppen tok av fra oppskytingskompleks 17A klokken 11.26.34,59 norsk sommertid. Dette var nær midt i det ett sekund lange oppskytingsvinduet.

Denne Delta 2-versjonen hadde ni faststoffmotorer montert rundt nedre del av det første trinnet. Seks av faststoffmotorene startet på opp­skyt­ings­platt­formen, brant i vel ett minutt og ble så koblet fra. De tre siste startet rett før de seks første ble koblet fra. Også disse tre brant i vel ett minutt før de ble koblet fra.

RS-27A-motoren i det første trinnet brant i knapt 4,5 minutter. Det første trinnet ble koblet fra og hovedmotoren i det andre trinnet startet. Vel et halvt minutt senere ble de to halvdelene av nyttelastdekslet åpnet og dyttet bort. De falt ned et sted i Atlanterhavet, som det første trinnet gjorde.

Motoren i det andre trinnet brant i knapt fem minutter og plasserte seg selv og Phoenix i en lav jordbane. Inntreden i jordbane skjedde 9 minutter og 28 sekunder etter oppskytingsstart.

Kombinasjonen fortsatte i jordbane i over én time. Motoren i det andre trinnet startet på nytt omtrent 1 time og 14 minutter etter oppskytingsstart. Denne gang brant motoren i om lag 2,5 minutter, hvoretter trinnet ble koblet fra.

Datagrafikk som viser Delta 2s andre trinn som brenner. Phoenix og frakttrinnet med de sammenfoldede sol­celle­pa­nelene helt til venstre. Den grå delen rett til høyre for sol­celle­pa­nelene er Star 48B-motoren. (NASA)

Omtrent 1,5 minutter senere startet faststoffmotoren i det tredje trinnet, av typen Star 48B. Motoren brant i 1 minutt og 27 sekunder. Da var både Star 48B-trinnet og Phoenix på vei bort fra Jorden. Så ble Phoenix og Star 48B koblet fra hverandre. Sol­celle­pa­nelene på Phoenix' frakttrinn ble foldet ut og begynte umiddelbart å levere strøm til systemene om bord og lade opp batteriene som siden rett før oppskytingsstart hadde forsynt Phoenix med strøm.

Omtrent slik ser Phoenix og frakttrinnet nå ut, der romfartøyet seiler av gårde mot Mars. Da dette bildet ble tatt 20. juni 2007, var varmeskjoldet på toppen ennå ikke kommet på plass. (NASA/George Shelton)

Phoenix er ennå ikke på kurs mot Mars. Både Phoenix og Star 48B går nå langs nær samme bane bort fra Jorden. NASA ønsker ikke at Star 48B-trinnet skal komme nær Mars, med fare for at det kan treffe planeten og i verste fall «forurense» den med mikroorganismer fra Jorden. Om seks døgn skal Phoenix foreta en banejustering som vil føre romfartøyet på kurs mot Mars. Star 48B vil fortsette i bane rundt Solen på ubestemt tid.

Med dette er den første av de to svært kritiske fasene i Phoenix' ferd over. Andre og neste kritiske fase blir landingen på Mars 25. mai 2008.

Phoenix skal lande langt nord på Mars, i området merket D på dette kartet. Fargene angir høydevariasjoner på Mars-overflaten med mørkerødt som høyest og mørkeblått som lavest. (NASA)

For NASA var det spesielt gunstig at Phoenix kom av gårde på første forsøk og at oppskytingen ikke måtte utsettes. Endeavour står nå på oppskytingskompleks 39A ved Kennedy-romsenteret, som er naboområde til Cape Canaveral Air Force Station i Florida. Endeavour skal skytes opp på STS-118 førstkommende torsdag, 9. august 2007 klokken 00.36 norsk sommertid. Om oppskytingen av Phoenix var blitt utsatt, ville det ført til tilsvarende utsettelse for Endeavour.

Kennedy-romsenteret og Cape Canaveral Air Force Station har mange felles ressurser som brukes under en oppskyting, som følgeradarer på bakken, telemetristasjoner som følger en rakett i oppskytingsfasen og fly og skip som også brukes til forskellige støtteoperasjoner under en oppskyting. Det tar gjerne noen få dager å omstille alt utstyret fra å støtte en oppskyting til å støtte en annen. Mobilt utstyr, som skip og fly, må være i forskjellige områder for ulike oppskytinger. Phoenix fløy for eksempel ut i en helt annen retning fra Florida enn det Endeavour kommer til å gjøre.

Om Phoenix ikke var blitt skutt opp senest 24. august 2007, måtte NASA ha ventet i nær to år på neste oppskytingsvindu mot Mars. Derfor hadde Phoenix prioritet foran Endeavour.

Etter Endeavour venter Dawn, som i september 2007 skal skytes opp for etter tur å gå inn i bane rundt klodene Vesta og Ceres. Dawn skulle vært skutt opp i juli 2007 og var klar til oppskyting, da ferden måtte utsettes. Dårlig vær forsinket drivstoffpåfylling til bæreraketten. Forsinkelsen truet med å forsinke oppskytingen av Phoenix. Siden Dawn i tillegg til oppskytingsvinduet i juli 2007 har et nytt vindu i september-oktober 2007, valgte man å vente med Dawn.

Du finner utfyllende bakgrunnsstoff om Phoenix i Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068).