Endeavour skutt opp på STS-118
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2007-071, 09.08.2007 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Endeavour har forlatt oppskytingsplattformen og har startet ferden mot romstasjonen. (NASA) |
Oppskytingen startet fra oppskytingskompleks 39A ved Kennedy-romsenteret i Florida, USA klokken 00.36.42 norsk sommertid i dag, 9. august 2007. Omtrent 10 minutter senere var Endeavour i jordbane. Der skal Endeavour koble seg til den internasjonale romstasjonen klokken 19.51 norsk sommertid i morgen, 10. august 2007.
 |
Under det amerikanske flagget vaier et flagg for Endeavour og markerer at romfergen igjen er i aktiv drift. (NASA/Todd Prough) |
I lasterommet har Endeavour med det omtrent 1,8 tonn tunge S5-segmentet til romstasjonen, en ny gyro til romstasjonen og en 3,2 tonn tung plattform som skal monteres utenpå romstasjonen og brukes til å lagre forskjellige viktige reservedeler. Med er også en liten Spacehab trykkmodul med forsyninger. Videre er det i lasterommet en manipulatorarm og en like lang forlengelse av armen. Sistnevnte, instrumentbommen, er en bom med en del instrumenter som skal benyttes til en grundig undersøkelse av Endeavour utvendig. Dessuten er det i lasterommet en enhet for sammenkobling med romstasjonen.
 |
Endeavours faststoffmotorer etterlater en søyle av røyk, mens romfergen forlater Florida. (NASA/Ken Thornsley) |
Endeavour har også med mange forsyninger og mye annet utstyr til romstasjonen. Blant utstyret er noen norske spesiallagede vekstkammere med frø av vårskrinneblom. De skal etterlates i et lite drivhus i romstasjonen. Der skal man studere hvordan frøene vokser og utvikler seg under nær vektløse forhold. Dette er et eksperiment som ledes av professor Tor-Henning Iversen ved NTNU i Trondheim. Fordi plantens gener er meget godt dokumentert, brukes den mye til forskning.
S5-segmentet skal monteres på styrbord («starboard» på engelsk, derav S i navngivingen av det) side av romstasjonens fagverk. Fagverket består i øyeblikket av segmentene S4, S3, S0, S1, P1, P3, P4 og P5. S5 er omtrent identisk med P5, som ble brakt opp på STS-116 i desember 2006.
I løpet av STS-118 skal det foretas tre, kanskje fire, romvandringer. Blant mange gjøremål er å koble S5-segmentet til S4-segmentet og bytte ut en av romstasjonens fire gyroer med den som Endeavour har med.
Før denne ferden har Endeavour vært gjennom en flere år lang periode med omfattende vedlikehold og modernisering. Forrige ferd med Endeavour var STS-113 i november-desember 2002, den siste ferden før Columbia-ulykken. STS-118 er Endeavours første ferd etter Columbia-ulykken.
Når Endeavour har koblet seg til romstasjonen, vil romfergen få en del av elektrisiteten den trenger fra romstasjonens strømforsyningssystem. Det blir første gang noe slikt skjer.
På tidligere romvandringer har astronauter koblet opp strømkretser på utsiden av romstasjonen, med strøm fra dens solcellepaneler. Når Endeavour kobler seg til romstasjonen, kobler romfergen seg samtidig til disse kretsene.
Strømforsyningen om bord i romfergene kommer fra brenselceller som omgjør hydrogen og oksygen til vann og får ut elektrisitet i den prosessen. Når Endeavour kan få en del av strømforsyningen (men ikke hele) fra romstasjonen, spares hydrogen og oksygen i romfergen. Dermed kan Endeavour være tilkoblet romstasjonen lenger enn vanlig.
I utgangspunktet er STS-118 planlagt å ha en varighet på knapt 11 døgn. Dersom alt fungerer som det skal og Endeavour får strøm fra romstasjonen, blir ferden antakelig forlenget til nesten 14 døgn. Da vil det også blir foretatt en fjerde romvandring i tillegg til de tre som er utgangspunktet for ferden.
Med en ferd på knapt 11 døgn vil Endeavour koble seg fra romstasjonen 17. august 2007 klokken 15.16 norsk sommertid og lande 19. august klokken 20.10. Blir ferden på nesten 14 døgn, kommer frakoblingen 20. august klokken 14.01 og landingen blir 22. august 2007 klokken 18.49 norsk sommertid.
Besetningen om bord i Endeavour er: Scott Kelly (kommandør), Charles Hobaugh (pilot), Tracy Caldwell, Benjamin Alvin Drew jr., Richard Mastracchio, Barbara Morgan og Dafydd Williams (ferdspesialister). Williams er kanadier og representerer Canadian Space Agency.
 |
Besetningen i Endeavour på STS-118, fra venstre: Richard Mastracchio, Barbara Morgan, Charles Hobaugh, Scott Kelly, Tracy Caldwell, Dafydd Williams og Benjamin Alvin Drew jr. (NASA) |
Morgans bakgrunn er noe spesiell. Hun var opprinnelig lærer. I juli 1985 ble hun utnevnt som reserve i NASA-programmet «Teacher in Space». Programmet ble startet i 1984 for å inspirerere amerikanske studenter og lærere og fremme interessen for matematikk, naturvitenskap og romvirksomhet. Amerikanske lærere kunne melde sin interesse for å delta på en romfergeferd, noe over 11 000 gjorde.
Den som i 1985 ble utnevnt til å bli den første deltaker på en romferd i dette programmet, var Sharon Christa McAuliffe. Som reserve var Morgan til stede ved Kennedy-romsenteret 28. januar 1986 og så McAuliffe bli skutt opp i romfergen Challenger. Vel et minutt etter oppskytingsstart nærmest eksploderte den utvendige drivstofftanken. Challenger ble revet i filler av aerodynamiske krefter. McAuliffe og hennes seks medastronauter omkom i det som til da var historiens største romfartsulykke.
«Teacher in Space»-programmet ble skrinlagt. Etter en del representasjon for NASA, gikk Morgan tilbake til jobben som lærer høsten 1986. Mens hun fortsatte som lærer, holdt hun kontakt med NASA og hadde noen oppdrag for organisasjonen.
I januar 1998 ble Morgan utnevnt til fullverdig astronaut hos NASA og gikk i trening som ferdspesialist. Etter nesten fem års trening ble hun i desember 2002 utnevnt til å fly på STS-118. Ferden var da planlagt å starte 13. november 2003 med romfergen Columbia.
Før STS-118 hadde Columbia en annen romferd, STS-107 i januar-februar 2003. Under tilbakevendingen på STS-107 gikk Columbia i oppløsning. Alle de syv om bord døde. En ny romfartsulykke av samme omfang som Challenger-ulykken var et faktum.
Nå er STS-118 i full gang og Morgan er omsider i rommet, sammen med seks andre astronauter.
|