Tredje romvandring på STS-120

Av Erik Tronstad

Speilbilde av omgivelsene i visiret på Parazynskis romdrakt på den tredje romvandringen. (NASA)

Før romvandringen startet ble P6-seksjonen fraktet fra Z1-seksjonen og til babord ende av fagverket på den internasjonale romstasjonen. Dette skjedde i flere operasjoner.

Som omtalt i Andre romvandring på STS-120 (eRomfart 2007-110) grep Canadarm2 tak i P6-seksjonen før den andre romvandringen og fjernet den fra Z1-seksjonen under romvandringen. P6-seksjonen «overnattet» festet til enden av Canadarm2.

Om formiddagen i går, 29. oktober 2007, norsk tid ble P6-seksjonen overlevert fra Canadarm2 til Discoverys manipulatorarm. Canadarm2 ble så kjørt om lag 24 m fra det stedet den var på da den grep fast i P6-seksjonen og til babord ende av fagverket. Transporten ble besørget av en motordrevet plattform som går på skinner langs fagverket og som «foten» av Canadarm2 var festet til. Forflytningen av Canadarm2 måtte skje uten at den hadde P6-seksjonen i motsatt ende. Derfor måtte romfergens manipulatorarm holde P6-seksjonen mens Canadarm2 ble flyttet.

Posisjonert i babord ende av fagverket fikk Canadarm2 P6-seksjonen tilbake fra romfergens manipulatorarm. Canadarm2 ble kommandert til å strekke P6-seksjonen ut til en posisjon like utenfor P5-seksjonen.

Romvandringen startet klokken 09.45 norsk normaltid i dag, 30. oktober 2007. Den ble utført av Scott Parazynski og Douglas Wheelock. De brukte amerikanske romdrakter og romstasjonens Quest-modul.

De startet med å ta seg helt ut til babord ende av fagverket, der P6-seksjonen hang like utenfor i enden av Canadarm2. Der veiledet de astronautene som kontrollerte Canadarm2, mens de manøvrerte P6-seksjonen inn til kontakt med P5-seksjonen. Videokameraer på Canadarm2 ga ikke gode og nøyaktige nok bilder til de som kontrollerte armen, til at de utelukkende kunne basere seg på videobilder i denne operasjonen.

Beina til Parazynski stikker ut bak noe av utstyret på romstasjonen. (NASA)

Slik ble P6-seksjonen langsomt og i flere trinn manøvrert inn til P5-seksjonen. Da de var helt inntil hverandre, sørget Wheelock for at en kloliknende innretning på P6-seksjonen grep tak i P5-seksjonen. Så ble fire kraftige, motordrevne bolter skrudd inn mellom de to seksjonene. Dermed var P6-seksjonen igjen koblet til romstasjonen, nå på det stedet den skal være resten av romstasjonens levetid. Det skjedde altså nesten syv år etter at P6-seksjonen ble fraktet opp i rommet.

Canadarm2 slapp taket i P6-seksjonen. Parazynski og Wheelock koblet så sammen flere data- og strømkabler mellom P5- og P6-seksjonene. De fjernet også en del varmeisolerende materialer på P6-seksjonen. Disse materialene hadde astronautene dekket over noen av komponentene på P6-seksjonen før den ble koblet fra Z1-seksjonen. Dessuten fjernet de en låsepinne slik at et radiatorpanel på P6-seksjonen senere kunne foldes ut igjen.

Parazynski tok seg så over til motoren og koblingen som sørger for å rotere sol­celle­pa­nelene på babord side av romstasjonen. Som nevnt i Andre romvandring på STS-120 (eRomfart 2007-110) er det problemer med den tilsvarende mekanismen på styrbord side. Etter at Daniel Tani fant metallspon rundt den styrbord mekanismen, ønsket man en liten inspeksjon også av mekanismen på babord side. Denne inspeksjonen var opprinnelig ikke planlagt og ble bestemt foretatt mellom den andre og denne tredje romvandringen på STS-120. Formålet var å skaffe seg en referanse fra en normalt fungerende mekanisme og hvordan det så ut der.

Ved babord rota­sjons­me­ka­nis­me løftet Parazynski bort en av de 22 varmeisolerende foliene som dekker mekanismen. Han tittet under den og så ingen tegn til metallspon. Alt så normalt ut.

Fastspent til enden av Canadarm2 fraktet Wheelock en strømstyringsenhet fra romfergens lasterom og til en utvendig lagringsplattform. Enheten er en reserveenhet for eventuell fremtidig bruk og ble montert til den nevnte lagringsplattformen.

Wheelock i arbeid på den tredje romvandringen. (NASA)

Like etterpå startet man utfoldingen av sol­celle­pa­nelene på P6-seksjonen. Da var Parazynski og Wheelock i ferd med å rydde opp etter seg, samle verktøy og utstyr de hadde brukt og sette det på plass

Romvandringen ble avsluttet klokken 16.53 norsk normaltid. Følgelig varte den i 7 timer og 8 minutter.

Daniel Tani (midt på bildet) «ligger» («svever») og sover i Unity-modulen. Til høyre henger en av de amerikanske romdraktene som benyttes på romvandringer. Legg for øvrig også merke til alt annet utstyr som er stroppet fast til «vegger, gulv og tak». (NASA)

Lenge før denne tredje romvandringen startet, besluttet NASA å forlenge STS-120 med ett døgn. Samtidig ble planene for den fjerde romvandringen totalt endret. Den skulle vært brukt til å prøve ut reparasjonsmaterialer og -teknikker for å utbedre skader på en romferges varmebeskyttende lag. Nå skal den isteden brukes til en grundig undersøkelse av motoren og koblingen som sørger for å rotere sol­celle­pa­nelene på styrbord side av romstasjonen.

Som nevnt er det problemer med den mekanismen. Problemet oppstod for et par måneder siden. Etter at Tani fant metallspon der på den andre romvandringen, prioriterer man nå en omfattende undersøkelse av mekanismen på den fjerde romvandringen.

Rotasjonen av styrbord sol­celle­pa­neler er inntil videre stoppet. Dermed kan de ikke lenger holdes optimalt rettet mot Solen. Foreløpig er det ikke noe problem.

Med ett døgns forlengelse ligger Discovery an til å lande ved Kennedy Space Center i Florida, USA klokken 11.11 norsk normaltid 7. november 2007.

Fra venstre sover Pamela Melroy, George Zamka og Paolo Nespoli på midtdekket i Discovery. (NASA)