Opportunity har arbeidet i fire år på Mars

Av Erik Tronstad

Panorama i nær naturlige farger av Victoria-krateret fra omtrent der Opportunity for tiden står. Oppe til høyre ses hoveddelen av Victoria-krateret. På venstre side av krateret (noe til høyre for midten av bildet oppe) ses den 6 m høye utstikkeren Cape Verde. Oppe til høyre, på motsatt side av Victoria, er den 15 m høye utstikkeren Cape Frio. Resten av bakken foran Opportunity og opp mot venstre er en del av Duck Bay, innsiden av kraterkanten av Victoria. Bildet er sammensatt av bilder Opportunity tok med sitt panoramakamera mellom solene 1332 og 1379 (23. oktober - 11. desember 2007). Noen synlige, mørke og lyse mønstre i bildet skyldes at man har brukt enkeltbilder som er påvirket av støv på safirvinduet foran panoramakameraet. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for en større utgave.

I dag er det fire år siden Mars-kjøretøyet Opportunity landet i Eagle-krateret i Meridiani Planum på Mars (se Opportunity med praktfull myklanding på Mars (eRomfart 2004-035)). Som søsterkjøretøyet Spirit har Opportunity vært en formidabel og overveldende suksess.

I september 2007 kjørte Opportunity ned og inn i det omtrent 800 m store krateret Victoria. Siden da har kjøretøyet arbeidet på innsiden av kraterkanten.

Samme bilde i falske farger. Her fremheves bedre forskjellen mellom for eksempel steiner og sand. Opportunity stod omtrent 6 m nedenfor kraterkanten da disse bildene ble tatt. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for en større utgave.

Første viktige mål for Opportunity inne i Victoria-krateret var et lyst bånd av grunnfjell som stikker opp i dagen og strekker seg rundt hele krateret. Forskerne kaller uformelt denne ringen for «badekar-ringen». Den minner om ringen som dannes på innsiden av et badekar fra avsetninger som blir igjen i den høyden der vannoverflaten var.

Dagens overflate rundt Victoria-krateret er ikke den opprinnelige overflaten. Forskerne mener at den opprinnelige overflaten var grunnfjellet som nå ligger i «badekar-ringen». Ringens øverste (høyestliggende) lag har fått navnet Steno, mens det nederste laget kalles Smith. Andre lag i ringen betegnes Alpha, Beta og Gamma.

Opportunity startet undersøkelsene av «badekar-ringen» med å analysere mål i Steno-laget. På solene 1327 og 1329 (18. og 20. oktober 2007) kjørte Opportunity ned til Smith-laget. Der har Opportunity senere boret en 1 mm fordypning. Poenget er å komme under den ytre overflateskorpen på steinen. Påvirkning av prosesser i atmosfæren gjør at skorpen har en litt annen sammensetning enn steinen selv. Og det er steinens indre man ønsker å analysere med Opportunitys instrumenter.

Bilde i nær naturlige farger tatt etter en kjøreetappe Opportunity gjorde nær randen av Victoria-krateret på sol 1162 (1. mai 2007). Formålet med denne etappen var å prøve ut ny programvare for navigering som Opportunity lenge før hadde fått fra Jorden. Avstanden mellom hjulsporene er omtrent én meter, regnet mellom midten av hvert spor. Steinene i midten nede i bildet er 7-10 cm store. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for en større utgave.

På sol 1334 (25. oktober 2007) oppstod det et problem med en av komponentene som brukes til å kontrollere børste- og boreverktøyet på instrumentarmen til Opportunity. Denne var den andre komponenten i konntrollkretsen for verktøyet som sviktet. Etter dette måtte man legge om prosedyrene for hvordan børste- og boreverktøyet innleder og utfører en børste- og boreoperasjon på en stein.

I midten av november 2007 skulle man teste en ny driftsmåte for børsteverktøyet, for å komme rundt problemet med de to komponentene som hadde sviktet. Ved en feil fikk Opportunity ordre om å svinge børsteverktøyet i gal retning. Dermed ble det bøyd utover, vinkelrett på rotasjonsplanet. Senere forsøk med en fullskalamodell av Opportunity ved JPL har vist at det kanskje ikke er mulig å svinge verktøyet tilbake igjen.

Samme bilde i falske farger. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for en større utgave.

På sol 1359 (20. november 2007) oppstod et nytt problem, nå med selve instrumentarmen. Et ledd i armen som kontrollerer bevegelser i azimut (mot venstre og høyre) kilte seg fast. Det skjedde mens mikroskopkameraet på armen ble brukt til å ta noen detaljbilder. Armen er senere kommet i drift igjen.

Meteoritten som dannet Victoria-krateret, slynget ut store mengder materiale som la seg oppå det som den gang var overflaten. Laget med utkastmateriale er tykkest nær krateret og avtar så i tykkelse med økende avstand bort fra det. Dermed er den opprinnelige overflaten nå begravd under dette utkastmaterialet.

For å nå ned til badekar-ringen måtte Opportunity krysse skråninger med en helningsvinkel på opptil 25°. Det er nær den største helningen man tillater kjøretøyet å prøve seg på.

Utstikkeren Cape Verde fotografert fra en posisjon et stykke nede på innsiden av kraterveggen på Victoria. Bildet, som er i nær naturlige farger og tatt med Opportunitys panoramakamera, ser noe slørete ut med tegn til «dis» nede til høyre. Årsaken er støv som har satt seg på et safirvindu som alt lys inn til panoramakameraet må gjennom. Bildet er en mosaikk av mange enkelteksponeringer som Opportunity gjorde på sol 1329 (20. oktober 2007). (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for en større utgave.

Den store helningsvinkelen på underlaget gjorde at man til å begynne med var meget forsiktige med hvordan Opportunity beveget instrumentarmen foran på kjøretøyet. Man fryktet at uvørne bevegelser med armen kunne få kjøretøyet til å gli fremover eller sidelengs.

Da Opportunity kjørte ned i Victoria, produserte sol­celle­pa­nelene om lag 450 Wh med energi per sol (Mars-døgn). Ved månedsskiftet oktober-november 2007 kom et vinddrag som fjernet en del støv fra kjøretøyets sol­celle­pa­neler. Dermed økte sol­celle­pa­nelenes energiproduksjon til over 600 Wh per sol. Likevel er selv dette rundt 200 Wh mindre per sol enn før støvstormene sist sommer.

Samme motiv i falske farger. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for en større utgave.

Under de kraftige støvstormene på Mars i juli-august 2007 har støv trengt inn på steder i Opportunity der det ikke skulle. Blant annet har støv trengt inn i Opportunitys infrarøde spektrometer, som sitter på toppen av kameramasten, ved siden av panoramakameraene. Der er det kommet støv på et speil som brukes til å sende observert infrarød stråling nedover i kameramasten og til selve spektrometeret.

Alt av data som Opportunity og Spirit sender til Jorden, går via de to amerikanske romfartøyene Mars Odyssey og Mars Reconniassance Orbiter i Mars-bane. Dataene overføres via UHF-signaler mellom romfartøyene på Mars-overflaten og i Mars-bane. Data kan overføres motsatt vei, fra Jorden til Opportunity og Spirit, på samme måte. ESAs Mars Express har også utstyr for å kunne overføre data fra og til Opportunity og Spirit.

Delpanorama i nær naturlige farger fra Duck Bay, stedet der Opportunity kjørte inn i Victoria-krateret. (NASA/JPL-Caltech/Cornell University) Klikk på bildet for en større utgave.

Både i september og i slutten av oktober 2007 ble det gjort vellykkede forsøk på å la Mars Express formidle data mellom Opportunity og Jorden. Forsøkene var ledd i forberedelsene til at Phoenix skal lande på Mars i mai 2008. Også Phoenix skal bruke romfartøyer i Mars-bane som «kom­mu­ni­ka­sjons­sa­tel­litter» for overføringen av data til Jorden.

To ganger i løpet av november/desember 2007 ble Opportunity brukt til å prøve ut Electra-pakken i Mars Reconniassance Orbiter. Med den skal MRO gi støtte til navigasjon for og til kommunikasjon med andre romfartøyer, både når de nærmer seg Mars og opererer på Mars-overflaten. NASAs Mars-lander Phoenix, som nå er på vei mot Mars, skal bruke Electra når det nærmer seg og lander på Mars. Landingen skal skje 25. mai 2008.

Se mer om Electra i Mars-romfartøy klart til oppskyting (eRomfart 2005-110) og om Phonix i Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068) og Phoenix er på vei til Mars (eRomfart 2007-069).

Ved slutten av sol 1379 (5. desember 2007) hadde Opportunity kjørt totalt 11 584 m på Mars. Da hadde Opportunity sendt over 94 000 bilder tilbake til Jorden. De siste månedene har Opportunity knapt rørt på seg. Kjøretøyet har for det meste stått stille ved noen få observasjonsmål i «badekar-ringen», omtrent 6 m nedenfor kraterkanten på Victoria. Dette vil også bli måten Opportunity skal operere på i de kommende ukene.

På sol 1338 (29. oktober 2007) hadde Opportunity vært i drift i to Mars-år på Mars. Ett Mars-år er 687 jordiske døgn, så to Mars-år tilsvarer nesten fire jordiske år.

Opportunitys kjørerute ved og inni Victoria de siste ukene frem til sol 1382 (8. desember 2007). Opportunity står litt opp til høyre for «D»-en i Duck Bay. Området rundt Opportunity er gråspraglet. Dette er bilder som Opportunity har tatt, og som er felt inn i hovedbildet tatt fra Mars-bane av Mars Reconnaissance Orbiter. (NASA/JPL/Cornell University/University of Arizona/OSU Mapping and GIS Laboratory) Klikk på bildet for en større utgave.