Romvandring fra den internasjonale romstasjonen

Av Erik Tronstad

Whitson i arbeid på romvandringen der betarota­sjons­me­ka­nis­men ble byttet. (NASA)

Formålet med romvandringen var å bytte ut betarota­sjons­me­ka­nis­men på det ene settet av styrbord sol­celle­pa­neler. (Se mer om hva betarota­sjons­me­ka­nis­men er og problemene med den i Romvandring fra den internasjonale romstasjonen (eRomfart 2007-136).) Denne rota­sjons­me­ka­nis­men sluttet å fungere 8. desember 2007. Modulen med mekanismen veier omtrent 90 kg og er omtrent på størrelse med en garasje.

To forhold gjorde at denne romvandringen var mer risikabel enn de fleste romvandringer. Det ene var at om astronautene gjorde en feil med låsene som holder motoren og motorhuset på plass, kunne det føre til at hele sol­celle­pa­nelet kom løs fra romstasjonen og drev bort.

Det andre var faren for elektrisk støt når astronautene skulle koble fra og til kabler som fører strøm med en spenning på 160 V fra sol­celle­pa­nelene og til romstasjonen. Strømstyrken kan være 210 A med maksimal solbelysning på panelene. Dette arbeidet måtte derfor gjennomføres mens romstasjonen var inne i jordskyggen. Da produserer ikke sol­celle­pa­nelene noe strøm. Av hvert omløp på omtrent 1,5 timer tilbringer romstasjonen 32-33 minutter i jordskyggen.

Romvandringen ble foretatt av Daniel Tani og Peggy Whitson. Den startet klokken 10.56 norsk normaltid 30. januar 2008 og foregikk med amerikanske romdrakter fra Quest-modulen.

Like etter at romstasjonen på et omløp kom inn i jordskyggen, gikk Tani og Whitson i gang med å koble fra fem strømkabler som gikk inn i modulen med betarota­sjons­me­ka­nis­men. Deretter fjernet de den modulen og installerte den nye. På en senere passering gjennom jordskyggen ble fire av de fem kablene koblet sammen igjen. Sammenkoblingen av den femte måtte vente til neste passering gjennom jordskyggen.

Fra bakkekontrollen ble det sendt opp kommandoer til den nye motoren om å rotere sol­celle­pa­nelene noen få grader langs lengdeaksen som en første prøve. Motoren fungerte som den skulle.

Ferdig med dette arbeidet bega Tani og Whitson seg over til alfarota­sjons­me­ka­nis­men. Nye undersøkelser av den ble gjort. Igjen fant man skrapemerker etter at metall har gnisset mot metall og løst metallspon. Med limbånd tok de prøver av metallsponet med seg tilbake inn i romstasjonen.

Romvandringen ble avsluttet klokken 18.06 norsk normaltid. Følgelig varte den i 7 timer og 10 minutter.

Med dette satte Whitson igjen rekord for kvinner i samlet tid tilbrakt på romvandring. I løpet av seks romvandringer har hun tilbrakt 39 timer og 46 minutter utenfor romfartøyer. Hun hadde selv den gamle kvinnerekorden fra romvandringen 18. desember 2007 (se Romvandring fra den internasjonale romstasjonen (eRomfart 2007-136)).

I øyeblikket er planlagt oppskytingstidspunkt for Atlantis på STS-122 klokken 20.45.28 norsk normaltid 7. februar 2008.