SM-3-rakett smadret USA 193

Av Erik Tronstad

SM-3-raketten på vei opp utskytingsrøret på dekket på USS Lake Erie og mot USA 193. (Department of Defense/U.S. Navy)

Den amerikanske marinen ventet ikke mange timene etter at Atlantis hadde landet etter STS-122, før den gjorde første forsøk på å knuse den døde og hemmelige satellitten USA 193. Forsøket var vellykket.

SM-3-raketten fra USS Lake Erie er på vei opp mot USA 193. (Department of Defense/U.S. Navy)

Omtrent klokken 04.26 norsk normaltid i dag, 21. februar 2008, avfyrte krysseren USS Lake Erie en modifisert SM-3-rakett opp mot USA 193. Noen minutter senere traff SM-3 satellitten og smadret den i et stort antall mindre biter, antakelig hundrevis og mer. SM-3 hadde ingen eksplosiver med. Selve kollisjonen mellom de to objektene var nok til å smadre USA 193.

Sannsynligvis sprakk satellittens hydrazintank og åpnet seg i kollisjonen. Nestleder i den amerikanske forsvarsledelsen, general James Cartwright, sa de følte seg 80-90 % sikre på at tanken ble truffet og sprakk. Han sa det vil ta 24-48 timer før de helt sikkert kan si om dette skjedde eller ikke.

Flere ting tyder på at SM-3 knuste hydrazintanken. Video viser et kraftig lysblaff i kollisjonsøyeblikket og etterpå. Mest sannsynlig er det fra hydrazin som ble antent og forbrant på grunn av den voldsomme kollisjonen. Observasjoner fra fly viser spektrallinjer fra hydrazin. De første radarobservasjonene av vrakrestene viser ingen deler som er større enn en fotball. Hydrazintanken var til sammenlikning omtrent 1 m i diameter. Det vil imidlertid ta ett til to døgn før man har observasjoner og analyser som med sikkerhet kan si om tanken virkelig sprakk.

USAs offisielle begrunnelse for denne operasjonen var å unngå at hydrazintanken skulle overleve ferden ned gjennom atmosfæren og skade eller drepe mennesker her nede (se USA skal «skyte ned» hemmelig satellitt (eRomfart 2008-026)).

Modifikasjonene av SM-3 skal ikke ha vært av fysisk art, men gjaldt programvaren i raketten. Dette er et våpen som er laget for å treffe rakettstridshoder med kjernefysiske ladninger («atombomber») som kommer inn i de øvre delene av atmosfæren og varmes opp. En satellitt har et annet bevegelsesmønster enn stridshoder og går mye høyere enn der stridshoder er når de forsøkes beskutt. SM-3 har en infrarød søker som brukes til å identifisere og finsøke seg inn mot det varme stridshodet i sluttfasen av ferden mot det. En satellitt er mye kjøligere enn et slikt stridshode og oppleves derfor helt annerledes for finsøkemekanismen i SM-3.

Bilde som viser lysblaff rett etter kollisjonen mellom SM-3 og USA 193. Det er fra et videoopptak av hendelsen. (Department of Defense)

Før beskytingen av USA 193 hadde SM-3 under prøver blitt brukt til å treffe stridshoder opptil 160 km over jordoverflaten. Våpenet hadde aldri før vært brukt mot satellitter. Da USA 193 ble truffet sist natt, var satellitten 247 km over Stillehavet. Dette er følgelig ny «høyderekord» for SM-3.

USS Lake Erie befant seg i Stillehavet et godt stykke vest for Hawaii da utskytingen foregikk. To andre marinefartøyer, USS Decatur og USS Russell, inngikk også i marinestyrken som utførte oppdraget. På forhånd var det sendt ut advarsel for et stort område vest for Hawaii om denne aktiviteten. Dessuten var fly og militære bakkeinstallasjoner involvert.

Kart over deler av Stillehavet med den siste banen til USA 193. Ute til høyre er Nord-Amerika. Rett under tallene 03:30:00 ligger Hawaii. Den røde kurven er området som det amerikanske forsvaret hadde sendt ut forhåndsvarsel om ville være belagt med militær aktivitet. De tre militære skipene som var involvert, befant seg i dette området. Den svarte kurven som går fra nede til venstre og på skrå oppover, viser banen som USA 193 fulgte nordover Stillehavet sist natt. Tallene langs banen angir tidspunkter i GMT (med timer:minutter:sekunder) for satellittens bevegelse mot nord. Norsk normaltid blir tidspunktene 04.25.00, 04.30.00 og 04.35.00. Det er ikke opplyst hvor lang tid SM-3 brukte fra USS Lake Erie og til USA 193 ble truffet, men det må ha vært noen minutter. Satellitten ble formodentlig truffet et sted vest eller nord for Hawaii. (Sven Grahn)

Beskytingen av USA 193 kunne selvsagt ikke gjøres når som helst. Det kunne bare skje når satellitten passerte nokså nær over der USS Lake Erie befant seg. USA 193 skulle passere over dette området ved 04.30-tiden (norsk normaltid) sist natt. USS Lake Erie skal ha hatt et oppskytingsvindu på bare 10 sekunder som SM-3-raketten måtte avfyres innenfor.

De første vrakrestene fra USA 193 er antakelig allerede begynt å komme så langt ned i atmosfæren at de faller ned mot Jorden og for det meste formodentlig brenner opp. De fleste restene etter satellitten forventes å komme ned i atmosfæren på samme måte i løpet av de nærmeste 24-48 timer. I løpet av 40 døgn regner man med at alle delene etter USA 193 er borte fra jordbane.