Titan har mer hydrokarboner enn Jorden har olje

Av Erik Tronstad

På overflaten av Saturn-månen Titan er det hundrevis av ganger mer hydrokarboner enn Jordens samlede kjente ressurser av olje og naturgass. Det viser data fra NASAs Cassini-romfartøy i bane rundt Saturn.

Tenkt landskap på Titan sett av en tegner. Vi ser metansjøer, øyer og et forrevet landskap med fjell av stålhard vannis belagt med ulike hydrokarboner. (NASA/JPL/Steven Hobbs)

På Titan regner det ned med hydrokarboner fra himmelen. På overflaten samles disse i enorme reservoarer i form av innsjøer, sjøer og dyner.

Med en overflatetemperatur på rundt -180 °C finnes det ikke noe flytende vann på Titan. Den ytterste skorpen er i hovedsak vannis hardere enn stål ved de lave temperaturene. Hydrokarboner som metan og etan opptrer imidlertid i betydelige mengder i flytende form. De mange områdene med rad på rad av dyner på overflaten antas å bestå av «toliner», et navn som Carl Sagan lanserte i 1979 som et samlebegrep på de komplekse kjemiske molekylene på Titan.

Til nå har Cassini kartlagt omtrent 20 % av Titan-overflaten med radar. I disse dataene har forskerne funnet hundrevis av innsjøer og sjøer. Hver eneste av flere dusin av disse inneholder større mengder hydrokarboner i flytende form enn Jordens kjente olje- og gassreserver. De mørke dynene som opptrer langs ekvator på Titan, har et volum på flere hundre ganger Jordens kullreserver.

Jordens kjente reserver av naturgass utgjør omtrent 130 milliarder tonn. Det er 300 ganger mer enn USAs årlige energiforbruk til oppvarming, avkjøling og belysning av boliger. Hver og en av flere dusin innsjøer på Titan har en mengde med metan og etan som minst tilsvarer denne energimengden.

Disse anslagene baserer seg i hovedsak på radarobservasjoner gjort på Titans nordlige halvkule. Forskerne forutsetter at forholdene på den sydlige halvkulen er omtrent som på den nordlige, noe som langtfra er sikkert.

Foreløpig har Cassini bare gjort ett eneste radarsveip over Titans sydlige halvkule. Der er bare to små innsjøer synlige (se Færre innsjøer syd på Titan enn i nord (eRomfart 2008-004)). Flere radarobservasjoner av den sydlige halvkulen er planlagt.

For å komme frem til volumtall, har forskerne anslått dybden på innsjøene som opptrer på radarbildene av Titan. I dette har de blant annet gjort forutsetninger som baserer seg på det man vet om innsjøer på Jorden. De brukte da gjennomsnittlige arealer og dybder av innsjøer her nede, der de tok hensyn til de nære omgivelsene til innsjøene. På Jorden er ofte høyden av terrenget rundt en innsjø omtrent 10 ganger høyere enn innsjøens dybde.

Forskerne føler seg sikre på at flere av innsjøene på Titan må være dypere enn 10 m. Grunnen er at de fremstår som helt kullsvarte på radarbilder. Dersom de var grunne, ville man sett bunnen på radarbildene, og det gjør man ikke.

Se også Titan - de tusen sjøers klode? (eRomfart 2007-004).