Jules Verne koblet til den internasjonale romstasjonen

Av Erik Tronstad

Den helautomatiske sammenkoblingen skjedde 3. april 2008 klokken 16.45 norsk sommertid. Da kom sammekoblingsmekanismen på Jules Verne i kontakt med sammen­kob­lings­me­ka­nis­men bak på Zvezda-modulen. Sammenkoblingen var fullført klokken 16.52, da klør hadde grepet tak og holdt de to romfartøyene fast sammen.

Jules Verne nærmer seg romstasjonen under prøvene 31. mas 2008. (NASA)

Romstasjonen bebos for tiden av langtidsbesetningen Juri Malentsjenko (Russland), Garrett Reisman og Peggy Whitson (USA). Besetningen skulle begynne å åpne lukene mellom romstasjonen og Jules Verne 4. april 2008 klokken 11.25 norsk sommertid. De skulle for første gang begi seg inn i Jules Verne omtrent klokken 12.10. Bakkekontrollen fikk klokken 12.17 melding om at lukene var åpnet.

Det første besøket i Jules Verne var kortvarig. Besetningen plasserte luftrensere i trykkabinen til Jules Verne. Formålet var å rense luften for eventuelle uønskede gasser og småpartikler. Så ble lukene stengt igjen.

Den endelige åpningen av lukene mellom Jules Verne og Zvezda fant sted 5. april 2008 omkring klokken 10.30 norsk sommertid.

Dette er en stor triumf for ESA og europeisk romfart. Teknologisk er det svært krevende å utvikle et system som det ESA har gjort for Jules Verne, som sørger for at romfartøyet helt automatisk og uten inngripen utenfra kobler seg sammen med et annet romfartøy. Dette er noe bare Sovjetunionen tidligere har greid å gjøre. Første gang skjedde det med Kosmos 186 og Kosmos 188 i 1967 (se Det bemannede sovjetiske måneprogrammet, 4. del i Nytt om Romfart nummer 37, 1981, sidene 8-10, 34).

Selv USA har aldri utført noe tilsvarende, automatisk å koble sammen to romfartøyer i rommet som er skutt opp hver for seg. NASA har riktignok prøvd på nærmøte mellom to ubemannede romfartøy, som imidlertid ble skutt opp sammen (se Ikke helt vellykket DART (eRomfart 2005-050)). Det amerikanske luftforsvaret har gjort tilsvarende forsøk (se Militære forskningssatellitter skutt opp (eRomfart 2007-026)). Også der ble imidlertid de to romfartøyene skutt opp sammekoblet.

I jordbane oppdaget man at Jules Verne brukte mer strøm til avkjøling enn planlagt. Man kom til at årsaken måtte være at noe av varmeisolasjonen på utsiden av romfartøyet hadde løsnet. Den teorien fikk man bekreftet på dette bildet. Også det er tatt av romfarere i romstasjonen under nærmøtet 31. mars 2008. (NASA)

Jules Verne startet sammenkoblingsprosedyren ved 12.30-tiden norsk sommertid 3. april 2008. Da var romfartøyet 39 km bak romstasjonen. Hele prosedyren foregikk trinnvis, ved at Jules Verne i etapper nærmet seg romstasjonen med pauser mellom etappene der datamaskinene om bord vurderte hvordan dette gikk.

I første fase av prosedyren brukte Jules Verne navigasjonsdata fra USAs Global Positioning System (GPS) av Navstar-satellitter. Kontrollsystemet i Jules Verne sammenliknet kontinuerlig GPS-data for Jules Verne med GPS-data fra romstasjonen. Slik holdt Jules Verne kontroll med avstanden mellom de to romfartøyene og hvordan Jules Verne nærmet seg romstasjonen.

I siste del av møtefasen brukte Jules Verne lasere for å ha kontroll med avstanden mellom de to romfartøyene, hvor fort de nærmet seg hverandre og hvilken stilling Jules Verne hadde i forhold til romstasjonen. En svært viktig oppgave for kontrollsystemet i Jules Verne var å sørge for at når de to romfartøyene kom i kontakt med hverandre, så møttes sammen­kob­lings­me­ka­nis­mene. Det var selvsagt helt uakseptabelt at Jules Verne kom i kontakt med romstasjonen noe annet sted.

Jules Verne har to laserinstrumenter til dette formålet. Det ene sendte ut noen få laserpulser hvert sekund, det andre opptil 10 000 laserpulser i sekundet. Laserpulsene ble reflektert fra 26 laserreflektorer i enden av Zveda. Observasjoner av de reflekterte laserpulsene ga kontrollsystemet i Jules Verne data om hvordan prosessen gikk.

I sluttfasen av møteprosedyren kom Jules Verne inn mot Zvezda med en hastighet på 7 cm/s. Jules Verne var mindre enn 10 cm ute av kurs. Romfartøyets sammenkoblingsmekanisme traff dermed blink mot Zvezdas sammenkoblingsmekanisme.

Jules Verne er det første av ESAs ubemannede og automatiske forsyningsromfartøyer for bruk til den internasjonale romstasjonen. Oppskytingen skjedde 9. mars 2008 (se Ariane 5 opp med første ATV (eRomfart 2008-034)).

Før Jules Verne koblet seg til romstasjonen, hadde romfartøyet vært gjennom alle faser av en møte- og sammenkoblingsprosedyre, unntatt selve sammenkoblingen. De første prøvene ble utført få dager etter oppskytingen langt fra romstasjonen (se Vellykkede manøvrer med Jules Verne (eRomfart 2008-040)).

Nye, mer omfattende og krevende prøver ble gjennomført 29. og 31. mars 2008. På det nærmeste manøvrerte Jules Verne seg til en avstand av bare 11 m fra Zvezda-modulen. Så ble romfartøyet kommandert bort igjen.

Alle prøvene gikk nøyaktig som de skulle. Konklusjonen var at alle systemer i Jules Verne fungerte slik de var konstruert for å fungere. Etter dette ble det gitt grønt lys for at Jules Verne kunne koble seg til romstasjonen.

Planen er at Jules Verne skal kobles fra romstasjonen 7. august 2008. To motoravfyringer vil sende romfartøyet ned i atmosfæren. Der vil det meste av romfartøyet brenne opp. Noen vrakrester vil overleve og plaske ned i Stillehavet.