Første fargebilder fra Phoenix

Av Erik Tronstad

Bilde i nokså nær naturlige farger av noe av omgivelsene rundt Phoenix. Massevis av mindre steiner ligger strødd utover det flate polarlandskapet. Overflaten har et karakteristisk mønster med mangekantede strukturer, polygoner. Disse er typiske for en overflate der det har vært gjentatte sykluser med tilfrysing og oppsmelting av is. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)

NASAs har i løpet av dagen offentliggjort de første fargebildene fra Phoenix. De viser i farger noe av området rundt Phoenix.

Foreløpig har man fått ned bare bilder fra et 12-14° bredt vindu i horisontal retning. Det vil antakelig ta noen døgn før et komplett panorama i farger er klart.

Både Mars Reconnaissance Orbiter (MRO), Mars Odyssey og ESAs Mars Express fanget opp signalene som Phoenix sendte ut i landingsfasen. Signalet som bekreftet at Phoenix hadde overlevd landingen og stod trygt på Mars-overflaten, kom til Jorden via Mars Odyssey.

Bare ett minutt etter landing sluttet Phoenix å sende ut statussignaler, helt ifølge planen. Da visste man at alt var gått bra. Phoenix var programmert til deretter å prioritere å bruke den begrensede energimengden fra batteriene til andre aktiviteter som var mye viktigere.

Oppgaven med høyest prioritet var å folde ut de to sol­celle­pa­nelene. Uten strøm fra dem ville batteriene om bord vært tomme for energi i løpet av omtrent 31 timer.

De første bildene som Phoenix tok, etter at kameramasten hadde foldet seg ut, var av sol­celle­pa­nelene. Det var langt viktigere å få slått fast at de var foldet ut enn å ta bilder av omgivelsene.

Småstein og mangekant rett ved Phoenix. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)

Gravearmen ligger fortsatt sammenfoldet på toppen av Phoenix, slik den ble pakket sammen ved Kennedy Space Center før oppskyting. Prosjektledelsen regner med at man i morgen kan gjøre de første bevegelsene med armen. Antakelig vil den første gravingen med den skje i løpet av en ukes tid.

En høyt prioritert oppgave så fort man har bilder av området mellom sol­celle­pa­nelene på den siden armen står, er å bestemme seg for hvor man skal grave.

NASA har nå hatt toveis kommunikasjon med Phoenix via både MRO og Mars Odyssey. Man har også kommunisert med den høyeste overføringshastigheten man kan oppnå med disse forbindelsene i den avstanden som nå er mellom Jorden og Mars. Den overføringshastigheten er 128 kbit/s. For NASA var det viktig å få demonstrert at den høyeste hastigheten lar seg bruke. Da vet man hvor store datamengder man kan få ned per sol (Mars-døgn) i tiden fremover. Det har betydning for detaljplanleggingen av de vitenskapelige observasjonene.

Phoenix har hatt litt horisontal bevegelse i landingsøyeblikket. På oversiden av landingsfoten ses spor etter at den har glidd langs overflaten før Phoenix kom helt til ro. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)

Med MRO greide man det fantastiske tekniske kunststykke å ta bilder av Phoenix mens Phoenix hang i fallskjermen under ryggskallet og dalte ned gjennom Mars-atmosfæren. En særdeles imponerende bragd av gruppen bak MRO! Dette er første gang at et romfartøy i bane rundt en planet tar bilder av et annet romfartøy mens sistnevnte kommer inn for landing på den samme planeten. Og den planeten var altså hele 276 millioner kilometer fra Jorden da bildene ble tatt!

Phoenix suste inn i Mars-atmosfæren med en hastighet på flere tusen kilometer i timen. Samtidig gikk MRO i bane rundt Mars, også med med en hastighet på flere tusen kilometer i timen. Hele tiden mens Phoenix suste inn i og ned gjennom Mars-atmosfæren, måtte MRO holde seg rettet mot Phoenix slik at UHF-antennen på MRO pekte mot Phoenix, for å motta radiosignalene Phoenix sendte ut i landingsfasen.

MROs store høyoppløsningskamera pekte i samme retning. Dette gjorde det verdt å forsøke å ta bilder av Phoenix i landingfasen. Og jammen lyktes man.

Phoenix hengende i fallskjermen fotografert av MRO. Fallskjermen er det største lyse objektet på bildet, ryggskallet med Phoenix det noe mindre lyse objektet. Mellom dem ses et litt lysere felt enn omgivelsene. Det er fallskjermsnorene. Den «flekkete» bakgrunnen er Mars-overflaten. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)

NASA har offentliggjort et bilde der Phoenix henger i fallskjermen. Phoenix var da et sted mellom 12 600 m (høyden der fallskjermen ble utfoldet mens Phoenix hadde en hastighet på om lag 1,7 mach) og 1000 m (høyden der den ble koblet løs) over Mars-overflaten. MRO var hele 760 km unna Phoenix. Selv over en så stor avstand tar MROs høyoppløsningskamera bilder der hvert bildepunkt har en utstrekning på omtrent 75 cm. Fallskjermen til Phoenix er 11,8 m i diameter, mens ryggskallet har en diameter på om lag 2,5 m.

Phoenix befant seg ikke rett under MRO da bildene ble tatt. MRO var svingt hele 64° opp fra å peke rett ned mot Mars-overflaten. Bildene av Phoenix ble altså tatt sterkt på skrå gjennom Mars-atmosfæren.

Før Phoenix ankom Mars, var kursen svært presis. Den var så nøyaktig at prosjektledelsen kuttet ut de to siste kursjusteringene som var planlagt før landing.

Les mer om Phoenix i artikkelen Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068).

Les mer om MRO og romfartøyets høyoppløsningskamera i artikkelen Mars-romfartøy klart til oppskyting (eRomfart 2005-110).