Phoenix fotografert fra Mars-bane
Av Erik Tronstad
|
Artikkel publisert i eRomfart, nummer 2008-067, 27.05.2008 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.
|
Skriv ut
Tips bekjent
|
 |
Fargebilde av Phoenix på Mars-overflaten. På hver side av landingsplattformen med instrumentene ses de to nær sirkelformede solcellepanelene. Bildet er tatt fra omtrent 300 km høyde av MRO bare 22 timer etter landingen. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) har allerede fotografert både Phoenix, dets varmeskjold, fallskjerm og ryggskall på Mars-overflaten. Varmeskjoldet traff overflaten omtrent 200 m fra der Phoenix litt senere landet. Ryggskallet og fallskjermen kom ned om lag 400 m fra der Phoenix står.
Navigasjonsgruppen bak Phoenix greide nokså raskt etter landingen å bestemme romfartøyets posisjon på overflaten med stor nøyaktighet. I hovedsak ble det gjort ved triangulering av radiosignalene fra Phoenix. MRO og Mars Odyssey passerte etter landingen flere ganger til ulike tider og i ulike avstander og retninger innenfor rekkevidde av Phoenix. Ved å analysere kommunikasjonen mellom Phoenix og de to Mars-romfartøyene i bane fant man posisjonen til Phoenix innenfor et rektangel på 100 m x 300 m.
 |
Den blå ellipsen er 20 km x 60 km stor og viser det planlagte landingsområdet for Phoenix. Romfartøyet kom inn oppe til venstre og fløy på skrå nedover mot høyre, i samme retning som den blå ellipsens store halvakse. Radiosignaler mottatt fra Phoenix under ferden gjennom atmosfæren gjorde at man rett etter landing anslo landingsstedet til å ligge innenfor den røde sirkelen, som er 20 km i diameter. Senere triangulering av radiosignaler førte til en posisjonsbestemmelse ved den grønne prikken litt til venstre for sentrum av den røde sirkelen. Den grønne prikken skal dekke en utstrekning på 100 m x 300 m. Det store krateret omtrent rett til høyre for den røde sirkelen er Heimdall. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
Høyoppløsningskameraet til MRO har et meget smalt synsfelt. Derfor måtte man med stor nøyaktighet vite hvor Phoenix var for at ikke MRO skulle bomme i bildetakingen.
 |
Dette bildet viser både Phoenix, varmeskjoldet og ryggskallet med fallskjermen på Mars. Phoenix er øverst i bildet. De to svarte flekkene til høyre er varmeskjoldet og gropen det laget i bakken. Den hvite flekken nederst er fallskjermen. Rett ovenfor den ligger ryggskallet. Dette er et annet utsnitt av bildet tatt fra MRO. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
| |
 |
Et utsnitt som viser varmeskjoldet og merket det avsatte da det traff overflaten. Antakelig er varmeskjoldet til venstre og merket i overflaten til høyre, men det kan være omvendt. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
| |
 |
Øverst i bildet er fallskjermen Phoenix brukte, nederst er ryggskallet. Mellom dem kan man så vidt ane fallskjermsnorene. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
Natt til i dag eller i morgentimene i dag oppstod det et problem med UHF-senderen/mottakeren i MRO. Dette skjedde akkurat da MRO overførte kommandoer til Phoenix om hva romfartøyet skal gjøre på sol 2. I skrivende stund vet man ikke hva problemet er. Alle andre systemer i MRO fungerer som de skal.
En viktig konsekvens av feilen var at man ikke fikk overført de nevnte kommandoene til Phoenix. Phoenix er forhåndsprogrammert med en viss standard handlingsplan som skal utføres om romfartøyet ikke hører fra Jorden. Derfor blir Phoenix ikke stående arbeidsledig. Men romfartøyet utfører ikke de oppgavene forskerne på bakken helst ville for sol 2. Blant kommandoene som skulle vært overført, var beskjeder til Phoenix om å gå i gang med andre del av bildepanoramaet av landingsstedet. Dette vil derfor bli forsinket.
 |
Den hvite «prikken» øverst til venstre i bildet er fallskjermen eller ryggskallet fra Phoenix, sett fra landeren. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
MROs UHF-enhet har vært brukt mange ganger før. Man har aldri hatt en tilsvarende feil som den som nå er oppstått. Ennå vet man ikke om dette er en forbigående feil eller om den er av mer permanent art.
Kommandoer og data til og fra Phoenix kan også overføres via Mars Odyssey og ESAs Mars Express. Man kan imidlertid ikke på få minutter koble over til å benytte et av disse romfartøyene til de overføringene som var planlagt via MRO.
 |
En større versjon av bildet MRO tok fra Mars-bane av Phoenix hengende i fallskjermen (se Første fargebilder fra Phoenix (eRomfart 2008-066)). Innfelt nede til venstre et detaljutsnitt av Phoenix og fallskjermen. Krateret i bakgrunnen er det 10 km store Heimdall. På bildet ser det ut som om Phoenix er på vei rett mot Heimdall. Det er et synsbedrag. Phoenix er i virkeligheten 20 km nærmere MRO enn Heimdall er. Phoenix landet omtrent 20 km fra Heimdall. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) Klikk på bildet for større utgave |
Kommunikasjonsplaner med Phoenix er meget detaljert utarbeidet på forhånd. Heri inngår hvilke antenner på bakken og hvilke romfartøyer i Mars-bane som skal benyttes og til hvilke tider. NASA bruker i utgangspunktet bare MRO og Mars Odyssey til dette, siden det er romfartøyer som NASA selv har full kontroll med. ESAs Mars Express er en reserveløsning.
 |
I forgrunnen litt av overdekket på Phoenix med et amerikansk flagg og en mini-DVD. Sistnevnte inneholder navnene til vel 200 000 personer som registrerte seg via Internett før ferden. Dessuten inneholder mini-DVDen stoff fra bøker skrevet om Mars. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
Problemet med MROs UHF-enhet vil forsinke fremdriften for Phoenix noe. Om man ikke forholdsvis raskt får MROs UHF-enhet i drift igjen, kommer man til å koble over til å bruke Mars Odysseys UHF-enhet.
Fra Phoenix har man nå mottatt de første værobservasjonene fra landingsstedet. De viser at temperaturen gjennom en sol (ett Mars-døgn) varierte fra -30 °C til -80 °C. Vindhastigheten kom opp i 30 km/h fra nordøst.
Les mer om Phoenix i artikkelen Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068).
Les mer om MRO og romfartøyets høyoppløsningskamera i artikkelen Mars-romfartøy klart til oppskyting (eRomfart 2005-110).
 |
To bilder av den sammenfoldede gravearmen på toppdekket. Armens albueledd er oppe til høyre på begge bildene. Folien til venstre for armen er en biologisk beskyttende folie som armen ble pakket inn i før oppskyting. Hele romfartøyet ble på forhånd sterilisert, for ikke å bringe med mikroorganismer til Mars. Siden armen skulle ha kontakt med overflaten, ble den bedre sterilisert enn resten av romfartøyet. For at ikke eventuelle overlevende organismer skulle komme fra andre deler av romfartøyet og til armen, ble armen kledt inn i denne folien, før at armen ble sterilisert. Folien må av før armen kan foldes ut. På sol 0 var det litt bekymring for at folien ikke hadde kommet seg helt ut til siden for armen. På bildet til venstre ser vi at folien ikke er kommet helt klar av venstre del albueleddet. Dette har bedret seg til sol 1. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) |
| 
)