Phoenix aktiverer gravearmen

Av Erik Tronstad

En animasjon av stillbilder som viser hvordan grabben på gravearmen beveges i starten av prosessen der gravearmen foldet seg ut. Bildene er tatt på sol 3 (28. mai 2008). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) Klikk på bildet for å se animasjonen.

Gravearmen eller robotarmen på Phoenix er nå aktivert. Den er svingt opp fra sin sammenfoldede stilling på toppen av landerens dekk. Utfolding av armen skjedde uten noen problemer fra den biologisk beskyttende folien. Som nevnt i Phoenix fotografert fra Mars-bane (eRomfart 2008-067) (i siste bildetekst) hadde folien ikke svingt seg helt bort fra armen etter landingen. Man regnet ikke med at dette skulle bli noe problem, og det ble det altså heller ikke.

Gravearmen har senere gjort flere bevegelser, som ledd i utprøvingen av dem. Enden av armen har blant annet vært svingt ut og ned på siden av Phoenix.

En animasjon av stillbilder som viser hvordan albueleddet på gravearmen beveges når armen foldes ut. Vi ser hvordan albueleddet greit kommer seg opp og bort fra den biologisk beskyttende folien. Bildene er tatt på sol 3 (28. mai 2008). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) Klikk på bildet for å se animasjonen.

Nær enden av gravearmen, rett ved grabben, sitter et stillbildekamera. Med det kameraet har man tatt de første bildene av undersiden på Phoenix. Et viktig formål med det var å sikre seg kunnskap om at alle tre landingsbeina står stødig på et godt underlag.

Undersiden av Phoenix fotografert med kameraet på gravearmen. Øverst ses nedre del av dysene til noen av landingsmotorene. Under Phoenix er det slette overflater der støv er blåst bort. Et så stort areal med slette overflater mener forskerne mest sannsynlig er toppen av et «bord» av vannis. Bildet er tatt fra nord og mot den landingsfoten som står mot syd. Det ble tatt på Phoenix' sol 5 (30. mai 2008). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Max Planck Institute)

Om et bein for eksempel stod på vippen på en stein, kunne det føre til at Phoenix skled ned fra steinen når gravearmen gravde i overflaten. I verste fall kunne det skade gravearmen så mye at den ikke lenger kunne brukes. Hovedformålet med Phoenix er å utføre mange forskjellige analyser på prøver som armen graver opp fra jordsmonnet nær landeren. Om armen ble ubrukelig, ville hovedformålet med Phoenix gå i vasken.

Bildene har bekreftet det alle har antatt, nemlig at landeren står støtt og trygt. Det er ingen fare for at den skal bevege seg når gravingen starter.

Bildene bekrefter også at landingsmotorene til Phoenix blåste bort støv på overflaten på landingsstedet. At støv ble blåst bort, fikk man en tydelig indikasjon på fra bildet av Phoenix på overflaten som Mars Reconnaissance Orbiter tok fra Mars-bane. På det tredje bildet ovenfra i Phoenix fotografert fra Mars-bane (eRomfart 2008-067) ses tydelig at bakken rundt Phoenix er mørkere enn et stykke fra landeren. Årsaken er at lyst støv på overflaten ble blåst bort av landingsmotorene og avdekket mørkere materiale under.

Et annet bilde tatt fra gravearmens kamera av et område under Phoenix. Også her ses et område av overflaten som antakelig inneholder vannis. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Max Planck Institute)

På bildene fra gravearmens kamera ser det ut til at støvet som ble blåst bort, avdekket et hardere overflatesjikt som kan være vannis. Peter Smith, vitenskapelig leder for Phoenix, sa det slik: «Vi forventet å finne vannis innen 5-15 cm under toppen av overflaten. Bremserakettene har blåst bort omtrent 5-15 cm med støv. Der ser vi nå noe som ser ut som vannis. Det kan tenkes at det er noe annet, men vi finner det mest sannsynlig at det er vannis.»

Nettopp jakten på vannis var en hovedårsak til at Phoenix ble landet så langt nord på Mars.

Observasjoner fra Mars-bane med Mars Odyssey ga alt for mange år siden meget sterke indikasjoner på at det er betydelige mengder vannis i den øverste delen av jordsmonnet på Mars nær polområdene. (Se artiklene 2001 Mars Odyssey påviser store mengder vannis på Mars (eRomfart 2002-059) og Nye kart over fordelingen av vannis på Mars (eRomfart 2003-131).) I teorien kan det tenkes andre forklaringer på disse observasjonene enn at det er vannis i overflaten. Selv om de fleste forskere mener at vannis er årsaken, er det viktig å få dette bekreftet. Den sikreste måten å få en slik bekreftelse på, er å lande et romfartøy i dette området og rett og slett grave der. Derfor ble Phoenix landsatt langt nord og i et område der Mars Odysseys observasjoner tilsa at det er vannis.

Den nøyaktige posisjonen til Phoenix på Mars er for øvrig bestemt til 68° 13′ 7,8″ nord og 234° 15′ 2,8″ øst.

Forskergruppen bak meteorologiinstrumentene på Phoenix har brukt lidaren for første gang. Lidaren er en «radar» som bruker sender ut laserpulser istedenfor radiopulser, slik en konvensjonell radar gjør. Laserpulsene sendes rett oppover i atmosfæren. Det sendes om lag 100 pulser i sekundet, ett sett med pulser med synlig, grønt lys og et sett med infrarød stråling. Deler av pulsene reflekteres fra ulike typer partikler i atmosfæren og tilbake til et lite teleskop som registrerer dem. Slik kan man kartlegge en rekke forhold i atmosfæren rett over Phoenix, som dis, skyer og støv.

Stereokameraet på Phoenix har nå tatt og sendt tilbake til Jorden bilder som dekker et panorama på 360° rundt Phoenix. Bildene er tatt med lavere oppløsning enn det beste kameraet kan yte, og de er i svarthvitt.

Panorama på 360° som viser omgivelsene rundt Phoenix i alle retninger. Meteorologimasten stikker opp over horisonten i høyre del av bildet. Ute til venstre ses det ene sol­celle­pa­nelet. Det andre er rett til høyre for meteorologimasten. Over og til høyre for det høyre sol­celle­pa­nelet ses grabben på gravearmen. Panoramaet er sammensatt av bilder tatt på Phoenix' sol 1 og sol 3 (26. og 28. mai 2008). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) Klikk på bildet for en større utgave.

De samme dataene fremstilt i en helt annen projeksjon. Her ser vi fra toppen av kameramasten og ned mot Phoenix og omgivelsene rundt. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona) Klikk på bildet for en større utgave.

I tiden fremover skal kameraet ta bilder med høyere oppløsning og gjennom flere fargefiltere. Denne oppgaven vil bli utført over tid og mellom andre og viktigere oppgaver. Når alle disse bildene er ankommet bakken, kan de settes sammen til et panorama i full oppløsning og i farger. Prosjektledelsen har antydet at det kan ta to-tre uker før et slikt panorama er ferdig.

Telemetri fra Phoenix viser at det er et problem med instrumentet for oppvarming av prøver og gassanalyser av dem (Thermal and Evolved-Gas Analyzer). En kortslutning gjør at det ikke kommer strøm til et varmeelement som skal produsere ioner som skal brukes til analyser av prøver fra gravearmen. Opprinnelig var det meningen at dette instrumentet skulle være det første til å analysere prøver fra overflaten. Nå utsettes bruken av instrumentet slik at de ansvarlige bak det skal få tid til å finne ut av feilen og forhåpentligvis rette den.

Som nevnt i Phoenix fotografert fra Mars-bane (eRomfart 2008-067), oppstod det et problem med UHF-senderen/mottakeren i Mars Reconnaissance Orbiter. Riktignok kom mottakerdelen delvis i drift senere samme dag. Likevel har man nå byttet over til å la Mars Odyssey formidle kommunikasjonen mellom bakken og Phoenix istedenfor Mars Reconnaissance Orbiter. Slik vil det forbli mens man undersøker nærmere hva som var årsaken til problemet med UHF-senderen/mottakeren i Mars Reconnaissance Orbiter.

Les mer om Phoenix i artikkelen Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068).