Discovery skutt opp på STS-124 med Kibo

Av Erik Tronstad

Discovery fotografert rett etter starten på STS-124 fra oppskytingskompleks 39A. (NASA)

Oppskytingen startet fra oppskytingskompleks 39A ved Kennedy Space Center i Florida, USA klokken 23.02.12 norsk sommertid i går, 31. mai 2008. Omtrent 10 minutter senere var Discovery i jordbane. Der skal Discovery koble seg til den internasjonale romstasjonen klokken 19.49 norsk sommertid i morgen, 2. juni 2008.

Den utvendige drivstofftanken som Discovery benyttet, er den første som helt fra grunnen av er bygd etter de sikkerhetsprinsipper NASA etablerte etter Columbia-ulykken i 2003. Til tross for dette falt det av flere stykker med isolasjonsmateriale fra tanken under oppskytingen. Alle falt av etter at de to faststoffmotorene var koblet fra. Discovery var da så høyt oppe at bitene ble lite bremset ned i den tynne luften. Således skal de ikke ha utgjort noen fare for Discovery.

Om en bit faller av nede i atmosfæren der luften ennå er forholdsvis tykk, bremses den fort ned. Dersom romfergen da treffer biten, treffer den med stor relativ hastighet. Om luften er tynn der en bit faller av, bremses den lite ned. Hvis romfergen da treffer biten, treffer den med mindre relativ hastighet og det er mindre fare for at en kollisjon skal skade romfergen.

Likevel er det betenkelig at det nå faller av såpass store biter som dette. På de seneste av de foregående oppskytingene har det bare falt av mindre biter. Og det fra tanker som altså ikke fullt ut har vært bygd etter sikkerhetsprinsippene etablert etter Columbia-ulykken.

Ennå er det uklart om noen av disse bitene traff Discovery. NASA gjennomgår nå store mengder stillbilder, videoopptak og radarobservasjoner som ble gjort av Discoverys oppskyting. Fra dette materialet vil man i stor grad finne ut om bitene som falt av, kan ha utgjort en fare for Discovery.

På alle romfergeoppskytinger etter Columbia har man foretatt en grundig utvendig inspeksjon av romfergen i jordbane, etter oppskyting og før sammenkobling med romstasjonen. Det har vært gjort med en instrumentbom som romferger alltid har hatt med etter Columbia-ulykken. Akkurat på denne ferden er den instrumentbommen ikke med. Årsaken er at nyttelasten tar så stor plass i lasterommet på Discovery at det ikke er plass til instrumentbommen.

Instrumentbommen ble etterlatt på romstasjonen på forrige romfergeferd, STS-123 (se Femte romvandring på STS-123 (eRomfart 2008-045)). Der skal Discovery plukke opp instrumentbommen etter at Discovery er koblet til romstasjonen.

I lasterommet har Discovery med hovedtrykkmodulen til Japans Kibo-laboratorium til romstasjonen. Den er så stor at det ikke var plass til å ta med den omtalte instrumentbommen. Hovedmodulen har en utvendig diameter på 4,4 m, er 11,2 m lang og har en masse på 14,8 tonn når den skytes opp. Når Kibo senere får på plass alt vitenskapelig utstyr, blir massen 15,9 tonn. Kibos hovedmodul har sin egen luftsluse og en egen, utvendig manipulatorarm. Senere skal det også skytes opp en utvendig plattform til Kibo.

Kibo-modulen flyttes over til en vekt for å veies foran STS-124. Nærmest kamera ses den japanske manipulatorarmen som er montert til Kibo. Bildet ble tatt ved Kennedy Space Center 4. februar 2008. (NASA)

Kibos hovedmodul blir den klart største trykkmodulen på romstasjonen. Den er 4,4 m lenger enn ESAs Columbus-modul og 2,7 m lenger enn NASAs Destiny-modul.

Etter ankomst til romstasjonen vil Kibos hovedmodul bli koblet til en av sidelukene på Harmony-modulen, nærmere bestemt den som er på motsatt side av der Columbus er tilkoblet.

Tegning av alle de tre Kibo-modulene koblet sammen. Den største, sylinderformede modulen er Kibos hovedmodul. På toppen av den ses Kibos lagermodul, som kom opp på forrige romfergeferd, STS-123. Til høyre ses Kibos utvendige plattform, som skal opp STS-127. (JAXA)

Discovery har også med en nitrogentank og reservedeler til det russiske toalettet i Zvezda-modulen. Toalettet sviktet en drøy uke før Discovery ble skutt opp. Romfarerne i romstasjonen har byttet ut noen deler i toalettet med reservedeler de hadde om bord, men uten å få toalettet til å fungere fullt ut igjen. Nå tvinges de tre i romstasjonen til å bruke et meget trangt toalett i det tilkoblede Sojuz TMA-12-romfartøyet. I all hast ble nye reservedeler fløyet over fra Russland til Kennedy Space Center for å få dem med i Discovery. Å få Zvezda-toalettet i drift igjen, har høy prioritet.

Etter at Discovery har koblet seg til romstasjonen, skal både Kibo-modulen og nitrogentanken overføres til romstasjonen

På STS-124 skal det foretas tre romvandringer i løpet av de nesten ni døgnene Discovery skal være koblet til romstasjonen.

Med en planlagt ferd på omtrent 13 døgn og 18 timer vil Discovery koble seg fra romstasjonen 11. juni 2008 klokken 13.33 norsk sommertid og lande 14. juni klokken 17.02 norsk sommertid.

Besetningen om bord i Discovery er: Mark Kelly (kommandør), Kenneth Ham (pilot), Gregory Chamitoff, Michael Fossum, Ronald Garan, Akihiko Hoshide og Karen Nyberg (ferdspesialister). Hoshide er japansk og representerer landets romorganisasjon JAXA. Chamitoff skal erstatte Garrett Reisman som medlem av romstasjonens langtidsbesetning. De andre to medlemmene av langtidsbesetningen er Oleg Kononenko og Sergei Volkov (Russland).

Besetningen som ble skutt opp i Discovery på STS-124. Foran fra venstre: Gregory Chamitoff, Michael Fossum, Kenneth Ham, Mark Kelly, Karen Nyberg, Ronald Garan og Akihiko Hoshide. (NASA)