Phoenix har gravd for første gang

Av Erik Tronstad

Fargebilde av den første lille fordypningen som Phoenix gravde på Mars. Det horisontale merket over fordypningen, midtveis mellom toppen av fordypningen og steinen ovenfor, kommer fra en skrape bak på graveskuffen. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University)

Graveskuffen til Phoenix har for første gang gravd så vidt ned i Mars-overflaten. Formålet var å se at alt fungerer teknisk slik det skal for en graving. Gravearmen laget en fordypning på noen få centimeter i overflaten. Deretter ble graveskuffen hevet til om lag 50 cm høyde. Derfra ble det oppgravde materialet sluppet ned på overflaten igjen. Dette skjedde på Phonix' sol 7 (1. juni 2008).

Svarthvittbilde av den samme fordypningen. De hvite partiklene i bunnen av fordypningen kan være partikler av vannis eller salter. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University)

Før materialet ble sluppet ned på overflaten, ble det fotografert mens det var i grabben. Bildene ble tatt med et kamera på gravearmen, rett ved grabben. Kameraet har lysdioder i henholdsvis rødt, grønt og blått. Ved å ta svarthvittbilder i lys fra hver av diodefargene, kunne man sette sammen et fargebilde.

Fargebilde av materialet som ble gravd opp der det ligger inne i graveskuffen. Legg merke til det hvite materialet som kan være vannis eller salter. Bildet er sammensatt av svarthvittbilder tatt i lyset fra henholdsvis røde, grønne og blå diodelamper. Det er tatt med et kamera på gravearmen. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Max Planck Institute)

I materialet som ble gravd opp, ses tydelig noen hvite partikler. Tilsvarende partikler ses også i gravestedet på overflaten. Sannsynligvis er dette enten vannis eller salter som er felt ut i overflaten. Endelig svar på det spørsmålet vil man få når man begynner å analysere prøver som gravearmen skal ta.

Også Spirit har flere ganger «gravd» opp lyst materiale med hjulene sine. Det har vært salter i jordsmonnet på overflaten. (Se for eksempel Spirit ser spor av vann og eksplosiv vulkanisme (eRomfart 2007-044).)

Foregående sol (sol 6, 31. mai 2008) ble gravearmen kommandert til å la baksiden av graveskuffen berøre overflaten. Formålet med dette var å få bekreftet at gravearmen er i stand til å bevege seg nøyaktig dit den får ordre om. Den ene siden av graveskuffen ble trykket litt mer ned i overflaten enn den andre. Dermed så det ut som om den avsatte et lite fotavtrykk. Forskerne valgte å kalle dette stedet for Yeti. Yeti er navnet på den såkalte avskyelige snømann, et vesen noen påstår å ha sett i Himalaya, andre sier de har sett fotavtrykk etter dette vesenet.

Den første gravingen skjedde omtrent rett over Yeti, slik at det meste av Yeti-avtrykket nå er borte.

Forskerne har kommet rundt problemet de hadde med instrumentet for oppvarming av prøver og gassanalyser av dem (Thermal and Evolved-Gas Analyzer, TEGA) (se Phoenix aktiverer gravearmen (eRomfart 2008-068)). De har fått koblet det over til å bruke et reserve varmefilament istedenfor det som er kortsluttet. Prøver viser at dette filamentet vil fungere like godt som primærfilamentet skulle gjort.

Toppen av TEGA-instrumentet med de små lukene som dekker kamrene under. Luken lengst til høyre er helt åpen. Nabodøren (til venstre) over det samme kammeret er bare delvis åpen. Hver luke måler omtrent 2 cm x 10 cm. Åpningen over kammeret er 4 cm x 10 cm stor. Bildet er tatt med kameraet på gravearmen. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)

Kortslutningen i primærfilamentet skyldes antakelig en partikkel som er kommet inn der. Man vurderte å forsøke å riste løs partikkelen ved gjentatte ganger å åpne og lukke en ventil like ved. Håpet var at vibrasjonene fra denne aktiviteten skulle få partikkelen løs. Så lenge reservefilamentet ser ut til å fungere helt fint, er det ikke aktuelt å fremprovosere slike vibrasjoner.

Over hvert av kamrene til TEGA er det par av små deksler. Det ene dekselet over det første kammeret er helt åpnet, det andre bare delvis åpnet. Man vil forsøke å få det andre dekselet helt åpent. Om det ikke lykkes, regner man med at det uansett er stor nok åpning til å avlevere en prøve fra gravearmen der.

Det slette området under Phoenix der romfartøyets rakettmotorer blåste bort overliggende løsmasse under landingen. I strukturen er det fine lagdelinger og et par større fordypninger. Forskerne mener dette mest sannsynlig er toppen av en blokk med vannis. Bildet er tatt med kameraet på gravearmen. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Max Planck Institute)

Etter at man fikk de innledende problemene med TEGA, besluttet man å la et annet instrument motta den første prøven til analyse. Når TEGA nå igjen fungerer som det skal, går man tilbake til den opprinnelige planen. Dermed blir det TEGA som mottar den første prøven til analyse.

TEGA bruker fire døgn på en analyse, der en prøve varmes opp i forskjellige trinn. Fra en analyse starter og til den er fullført, kan det ta atskillig mer enn fire døgn. Alle fasene i analysen foretas ikke nødvendigvis rett etter hverandre. Det kan bli pauser mellom fasene.

Forskerne regnet i går med at den første prøven vil bli levert til TEGA enten i dag eller i morgen.

Les mer om Phoenix i artikkelen Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068).