Første romvandring på STS-124 med installering av Kibo

Av Erik Tronstad

Garan arbeider i utkanten av lasterommet på Discovery. Bildet er tatt fra bakenden av Discovery og fremover. Forgrunnen domineres av Kibos hovedmodul. Oppe til høyre er Harmony-modulen. Den svarte enheten (med en del hvite prikker på) mellom Harmony og Discovery er Pressurized Mating Adapter 2 (PMA-2). Romfergen er koblet til PMA-2. Når romfarere skal mellom romfergen og romstasjonen, må de ta seg gjennom PMA-2. (NASA)

Romvandringen startet klokken 18.22 norsk sommertid 3. juni 2008. Den ble utført av Michael Fossum og Ronald Garan. De brukte amerikanske romdrakter og den internasjonale romstasjonens Quest-modul.

Fossums første oppgave var å fjerne noen stropper som holdt albuekameraet på romfergens manipulatorarm helt fastlåst under oppskytingen - og under ferden frem til romstasjonen. Dette var for å sikre at kameraet ikke skulle slå borti Kibo-modulen under oppskytingen. Når stroppene er borte, kan kameraet svinges i høyre-venstre-retningen og vippes opp og ned.

Garan nær kanten av Harmony-modulen. ESAs Columbus-modul strekker seg ut til høyre i bildet. (NASA)

Garans første jobb på romvandringen var med instrumentbommen som har vært på romstasjonen siden forrige romfergeferd (se Discovery skutt opp på STS-124 med Kibo (eRomfart 2008-069)). Der koblet han fra en del kabler mellom instrumentbommen og romstasjonen.

Senere på romvandringen brukte astronauter inni romstasjonen dens manipulatorarm, Canadarm2, til å gripe fast i instrumentbommen og løfte den bort fra romstasjonen. Senere ble instrumentbommen overlevert fra Canadarm2 til romfergens manipulatorarm.

Fossum og Garan arbeidet da med å fjerne deksler som var plassert over vinduene på Kibo under oppskytingen. De fjernet også deksler som frem til da hadde beskyttet Kibos sammenkoblingsmekanisme, den som modulen skulle kobles til Harmony-modulen med.

Garan med en del av romstasjonens fagverk bak seg i høyre del av bildet. (NASA)

Da romvandringen hadde vart i om lag tre timer, forflyttet Fossum og Garan seg over til alfarota­sjons­me­ka­nis­men til styrbord sol­celle­pa­neler. Der gjorde de flere undersøkelser i tilknytning til de store problemene man har med rota­sjons­me­ka­nis­men. (Les mer om disse problemene og alfarota­sjons­me­ka­nis­men i Romvandring fra den internasjonale romstasjonen (eRomfart 2007-136).)

Garan installerte en tannhjulskobling som tidligere var fjernet som ledd i undersøkelsene av problemene med rota­sjons­me­ka­nis­men.

Fossum undersøkte meget grundig en skade på en lagerflate på et drivhjul. Han kom til at det var blitt en fordypning eller hakk i den. Han smurte også utover noe fett eller olje der det ligger løse metallpartikler på roterende flater. Deretter skrapte han dette opp igjen. Dette var et forsøk av en metode man vurderer å bruke for å fjerne alt metallsponet som er skrapt løs inni rota­sjons­me­ka­nis­men.

Romvandringen ble avsluttet klokken 01.10 norsk sommertid i dag, 4. juni 2008. Varigheten ble til slutt 6 timer og 48 minutter.

Mens romvandringen pågikk, grep Canadarm2 tak i Kibo-modulen klokken 21.49 norsk sommertid i går kveld. Langsomt ble den løftet opp fra lasterommet på Discovery og manøvrert opp til en av sidelukene på Harmony. Kibo ble koblet til Harmony klokken 00.01 i dag. Installeringen var ferdig klokken 00.42. Dermed er Kibo nå koblet til Harmony på motsatt side av der ESAs Columbus-modul er.

Canadarm2 har grepet tak i siden på Kibos hovedmodul. Her svinges den opp fra lasterommet på Discovery og til sammenkobling til Harmony-modulen. (NASA)

Oppskytingen av Discovery førte til uvanlig store skader på deler av strukturen til oppskytingskompleks 39A ved Kennedy Space Center i Florida. Varmebestandige mursteiner som er rundt en 22 m x 6 m stor del av en flammegrav der, ble blåst langt bort idet Discovery forlot plattformen. Betongbiter og mørtel lå strødd utover et stort område bort fra plattformen. Noen av disse fragmentene forårsaket betydelige skader på et sikkerhetsgjerde 450 m borte.

Oppskytingskompleks 39A, og nabokomplekset 39B, ble bygd for Apollo-programmet i 1960-årene. I over 40 år har de vært utsatt for store påkjenninger gjennom mange Apollo- og romfergeoppskytinger. Talspersoner sier de aldri har opplevd så store skader etter en oppskyting som etter den av Discovery på STS-124.

For NASA er det viktig å finne ut hvorfor det gikk ekstra ille denne gangen. Murstein og betonbiter som fyker rundt under en romfergeoppskyting utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko for romfergen i noen sekunder av starten.