Phoenix har tatt første prøve til analyse

Av Erik Tronstad

Grøften til venstre har fått navnet Dodo av forskerne. Der ble Phoenix' gravearm prøvd for aller første gang på sol 7 (se Phoenix har gravd for første gang (eRomfart 2008-071)). Grøften til høyre har fått navnet Baby Bear. Dette er stedet der den første prøven til analyse ble tatt. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University)

Gravearmen til Phoenix har gravd opp den første prøven som skal analyseres. Prøven ble tatt opp fra overflaten ved romfartøyet på sol 11 (5. juni 2008). Mens prøven ennå var i graveskuffen, ble det tatt bilder av den. Bilder ble tatt både med Phoenix' stereokamera og kameraet som sitter på gravearmen like ved graveskuffen. Om ettermiddagen/kvelden samme dag ble bildene overført til Jorden.

Graveskuffen med den første prøven rett over TEGA-instrumentet. Senere ble prøven dumpet ned på instrumentet. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University)

Forskerne her nede undersøkte så bildene. De ville sikre seg at det faktisk var en prøve i graveskuffen før de ville sende opp kommandoer til graveskuffen om at den skulle avlevere prøven til analyseinstrumentet. Det var også noen andre forhold de ønsket å undersøke omkring prøven.

De måtte være sikre på at det ikke bare var en stor stein de ved en feil hadde fått tak i. Dessuten måtte de være sikre på at det var en viss minimumsmengde med materiale i skuffen. Dekslene over luken til kammeret som prøven skulle ned i, var ikke fullt åpne. Derfor ønsket forskerne å være sikre på at det var nok jordsmonn i skuffen til å få nok prøvemateriale gjennom åpningen og ned i prøvekammeret.

Fargebilde av prøven fra Baby Bear mens den er inne i graveskuffen. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Max Planck Institute)

Først når forskerne var sikre på dette, kunne det sendes kommandoer til Phoenix om å dumpe prøven på toppen av prøvekammeret. Kommandoene om dette kunne av rent tekniske og praktiske årsaker ikke sendes opp til Phoenix før neste morgen. Dermed ble det sol 12 (6. juni 2008) før Phoenix mottok disse kommandoene.

Den første prøven som nå skal analyseres, ble tatt fra et sted kalt Baby Bear. Materialet i prøven er fra de øverste 2-4 cm av overflaten.

Bilde av toppen av TEGA etter at gravearmen har dumpet den første prøven på toppen av instrumentet. En god del av prøven har landet oppå lukene til nabokammeret. Sammenlikn dette bildet med det nest nederste bildet i Phoenix har gravd for første gang (eRomfart 2008-071). Bildet ble tatt på sol 12 (6. juni 2008). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Max Planck Institute)

Prøven i skuffen tilfredsstilte forskernes krav. Den ble da avlevert til instrumentet for oppvarming av prøver og gassanalyser av dem (Thermal and Evolved-Gas Analyzer, TEGA). Det skjedde altså i går, på sol 12. Før TEGA får lov til å starte analysene av prøven, må forskerne være sikre på at kammeret med prøven er helt lukket og at prøven er på plass. De måtte avvente telemetri fra Phoenix om dette, før Phoenix får grønt lys til å gå videre.

Telemetri fra TEGA tilsa at ikke noe av prøvematerialet som gravearmen tømte på toppen av instrumentet, er kommet ned i kammeret under. På toppen av kammeret er det et gitter eller en sil med omtrent én millimeter store åpninger. Hele kammeret kan settes i en form for vibrasjon for å få materialet ned i det og sikte ut mindre partikler.

Fargebilde der vi på skrå i forgrunnen ser toppen av TEGA-instrumentet og jordsmonnet fra den første prøven som er dumpet ned på det. Bildet ble tatt på sol 12 (6. juni 2008). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University)

Forskerne arbeider nå med å finne ut hvorfor ikke noe av prøven fra graveskuffen kom ned i prøvekammeret til TEGA. I dag, 7. juni 2008, ble det derfor ikke sendt noen kommandoer til TEGA. Andre instrumenter fikk imidlertid kommandoer om hva de skulle gjøre.

Generelt får Phoenix om morgenen tilsendt kommandoer for hva romfartøyet skal gjøre utover den dagen. Om ettermiddagen/kvelden rapporterer så Phoenix tilbake til forskerne på bakken om hvordan dagen har forløpt, hva som er utført, hva status er og sender over vitenskapelige data. Påfølgende morgen får Phoenix nye ordrer om hva romfartøyet skal gjøre.

Forskerne kan altså ikke fortløpende kommunisere med Phoenix om hva romfartøyet skal gjøre og hvordan arbeidet på Mars går. Derfor tar det mange dager å ta en prøve og komme i gang med analysene av den.

Et «kart» over Phoenix og området nærmest romfartøyet. Det rosafiolette området til høyre (det største fargede området) er der forskerne har bestemt seg for å ta fremtidige prøver som skal analyseres av instrumentene i Phoenix. Det blålilla området til venstre er et område der oppgravd materiale kan dumpes. Det grønne området dekker steder som kan undersøkes med et instrument i enden av gravearmen. De blå områdene nede til venstre og høyre er Phoenix' sol­celle­pa­neler. (NASA Ames Research Center)

For tiden går hovedparten av kommunikasjonen mellom Jorden og Phoenix via Mars Odyssey, som går i Mars-bane. Et problem med dette romfartøyet gjorde at Phoenix ikke mottok kommandoene om å grave den første prøven på sol 10. Neste anledning var på sol 11, noe som fungerte. Da ble kommandoene sendt via Mars Reconnaissance Orbiter fordi Mars Odyssey ikke var tilbake i full drift igjen.

Eventuelle problemer i kommunikasjonen mellom Jorden og Mars er også en faktor som må tas hensyn til i fremdriftsplanen for Phoenix. UHF-radioen i Mars Reconnaissance Orbiter ser for øvrig nå ut til igjen å fungere som normalt.

Les mer om Phoenix i artikkelen Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068).