Phoenix har ovn full av Mars-jord

Av Erik Tronstad

Bilde i nær naturlige farger av de to grøftene Phoenix har begynt på. Legg merke til flekkene med hvitt materiale i dem. Ennå vet man ikke om det er vannis eller et eller annet salt. Grøften til venstre har fått navnet Dodo av forskerne. Der ble Phoenix' gravearm prøvd for aller første gang på sol 7. Grøften til høyre ble først kalt Baby Bear, men er nå omdøpt til Goldilocks. Begge grøftene er omtrent 9 cm brede. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University)

Det var den desidert gledeligste meldingen fra Phoenix om morgenen 11. juni 2008. Da var forskerne på nippet til å gi opp forsøkene på å få partikler fra den første prøven ned i ovnen til instrumentet for oppvarming av prøver og gassanalyser av dem (Thermal and Evolved-Gas Analyzer, TEGA). (Se også Phoenix har tatt første prøve til analyse (eRomfart 2008-074).)

I dagene forut for dette hadde Phoenix flere ganger vibrert silen med Mars-prøven over ovn 4. Da dette ble prøvd for syvende, og antakelig siste gang ifølge forskerne, ble vibreringen avsluttet tidligere enn forventet. Den stoppet etter bare noen sekunder, noe som forvirret forskerne. Årsaken viste seg å være at ovnen brått var blitt fylt opp med materiale. Dermed sendte den beskjed til datamaskinen i Phoenix om å stoppe vibreringen.

Tegning av de åtte ovnene til TEGA-instrumentet. Det er fire ovner på hver side av det som ser ut som et saltak i venstre del av tegningene. Vi ser her de skråstilte dekslene på toppen av hver ovn. Ovn 4 er den som fikk den første prøven. (University of Arizona)

Telemetridataene viste at ovnen gikk fra å være tom og til å bli fylt opp med Mars-jord i løpet av bare et sekund. Så da dette omsider løsnet, gikk det meget fort. Hver ovn er svært liten, bare 1 cm høy og 2 mm i diameter. Neste skritt er å stenge ovnen. Deretter kan man starte prosedyren med oppvarming og analyse av materialet i den.

Phoenix hadde altså store problemer med å få jordsmonn fra overflaten gjennom silen og ned i ovnen på TEGA. Gravearmen dumpet den første prøven med jordsmonn ned på toppen av ovn nummer 4 på sol 12 (6. juni 2008).

På sol 14 (8. juni 2008) fikk Phoenix ordre om å bruke små motorer til å vibrere silen på toppen av ovnen. I 20 minutter pågikk vibrasjonsforsøket. Forskerne håpet at det skulle få materiale fra prøven til å falle gjennom silen og ned i ovnen under. Bare noen få partikler kom ned i den lille ovnen, altfor få til at det kunne foretas en analyse.

Jordsmonnet som ble gravd ut, er mer «klebrig» enn forskerne hadde forventet. De mener årsaken er at jordsmonnet på stedet inneholder mange svært små partikler. Disse kiler seg inn og fyller mellomrommene mellom større, grovere partikler på størrelse med sandkorn. Kanskje er det også til stede et stoff som bidrar til å sementere klumpene.

Der graveskuffen har berørt Mars-overflaten, ser man i overflatematerialet et svært detaljert avtrykk av baksiden av skuffen. Forskerne sier det viser at materialet både må være nærmest pulveraktig i konsistens og klebrig.

Prøven omtalt ovenfor ble rett og slett sluppet fra graveskuffen og ned på toppen av TEGA-ovnen. I fremtiden får gravearmen på Phoenix ordre om å avlevere prøver på en annen måte.

På sol 15 gjorde man et vellykket forsøk med å la graveskuffen «dusje» prøvemateriale ned på underlaget under seg. Mens prøven som ble levert til TEGA ble kalt Baby Bear, har prøven som ble brukt til «dusjforsøket», fått navnet Mama Bear. Begge kommer fra samme grøft. Grøften ble først kalt Baby Bear, men er nå omdøpt til Goldilocks.

Bilde fra forsøket med å «dusje» materiale ned fra graveskuffen. (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University) Klikk på bildet for å se en animasjon i form av en sekvens av stillbilder.

Bak på graveskuffen er det en liten motordrevet raspe. Formålet med den er å raspe opp is, dersom graveskuffen under graving støter på hard is den ikke greier å grave gjennom. Med jord i graveskuffen ble motoren på raspen startet. Dette ga små vibrasjoner i skuffen slik at deler av jorden i den ble «dusjet» ned på underlaget. Det ga en mye finere fordeling av jorden på underlaget enn om graveskuffen bare dumpet hele lasten der.

Forskerne håper at de med denne metoden skal få avlevert nok prøver til de ulike instrumentene i ukene fremover.

Som nevnt ble deler av Mama Bear-prøven brukt til et «dusjforsøk». Noe av resten av prøven ble senere «dusjet» over et snurrehjul til det optiske mikroskopet som Phoenix har. Forskerne er meget oppsatt på å få undersøkt dette materialet, som er så klebrig, med mikroskopet. De håper da å lære mye nytt om egenskapene til dette jordsmonnet.

Robotarmen har dusjet materiale ned på inngangen til det optiske mikroskopet, i forsenkningen i forkant. Der er et hjul som kan snurres og ta med seg prøver foran mikroskopet. Bildet ble tatt på sol 17 (12. juni 2008). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Texas A&M University)

Det optiske mikroskopet på Phoenix kan se detaljer ned til en utstrekning på 0,004 mm. Mikroskopkameraene på Spirit og Opportunity har om lag 10 ganger dårligere oppløsning. De kan se detaljer ned til en utstrekning på 0,03 mm.

I dagene fremover vil også gravearmen få nye oppdrag. Den skal grave dypere ned i begge de små grøftene den har begynt på, henholdsvis Dodo og Goldilocks. Forskerne ønsker å finne ut hvor mye løsmasse som ligger oppå et hardere, underliggende lag som kan være vannis.

Les mer om Phoenix i artikkelen Phoenix skal se om forholdene på Mars tillater liv (eRomfart 2007-068).

Innringet på bakken ligger en liten fjær som har falt ned fra Phoenix. Fjæren var en del av mekanismen rundt den biologisk beskyttende folien som beskyttet tidligere gravearmen (se Phoenix aktiverer gravearmen (eRomfart 2008-068)). (NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/Max Planck Institute)