Gammasatellitten GLAST skutt opp

Av Erik Tronstad

Starten på oppskytingen av GLAST. (NASA)

Oppskytingen foregikk fra oppskytingskompleks 17B ved Cape Canaveral Air Force Station i Florida, USA klokken 18.05 norsk sommertid 11. juni 2008. Bæreraketten var en Delta 2 med ni påmonterte faststoffmotorer.

Fra oppskytingsstart og til GLAST ble koblet fra Delta 2s andre trinn og var i jordbane, tok det om lag 75 minutter. GLAST var da i en bane på 542 km x 561 km høyde, med en inklinasjon på 25,6°.

Inklinasjonen på 25,6° er meget uvanlig for en satellitt. Bæreraketten måtte bruke ekstra drivstoff for å redusere inklinasjonen fra 28,5°, som er den mest energieffektive inklinasjonen for en oppskyting fra Florida. Oppskytingsstedet ligger ved 28,5° N.

Denne inklinasjonen ble valgt for å redusere tiden GLAST bruker på å passere gjennom den sydatlantiske anomali. Det er et området over Syd-Atlanterhavet hvor det i en gitt høyde er en høyere intensitet med stråling av ladede partikler enn andre steder rundt Jorden. Anomalien skyldes at aksen i det jordmagnetiske feltet utgjør en vinkel på 11° med Jordens rotasjonsakse og at de to aksene ikke krysser hverandre i Jordens sentrum, men 480 km utenfor.

GLAST er en forkortelse for Gamma-ray Large Area Space Telescope. Som navnet antyder er dette en satellitt for observasjon av gammastråling. Gammastråling er den mest energirike formen for elektromagnetisk stråling. Den produseres av og kommer fra de mest ekstremt høyenergetiske prosesser forskerne kjenner til i naturen.

Tegning av GLAST i jordbane med fantasifull bakgrunn av astronomiske objekter. (NASA)

Observasjoner av gammastråling vil gi nye data og ny innsikt i flere astrofysiske og fysiske fenomener og prosesser. Eksempler på slike er mørk materie, gammautbrudd, pulsarer, kilder til kosmisk stråling og hvilke mekanismer som akselererer partikler opp til nær lyshastigheten bort fra svarte hull.

For å gjøre slike observasjoner har GLAST to instrumenter. Hovedinstrumentet er Large Area Telescope (LAT). LAT observerer retningen gammastråling kommer fra og energien i strålingen med større nøyaktighet enn noe tidligere gammainstrument. Dette er et stort instrument, som veier 3 tonn på Jorden og har elektronikk med over én million kanaler. Likevel bruker det mindre enn halvparten så mye strøm som en vanlig hårtørker.

Det andre instrumentet som GLAST har med, kalles for GLAST Burst Monitor (GBM). GBM observerer røntgen- og gammastråling med energier fra 8 keV til 30 MeV. Instrumentet kan observere i alle retninger samtidig, unntatt i de retninger der Jorden blokkerer synsfeltet.

Når GBM registrerer kraftig gammastråling, sender det umiddelbart beskjed om dette til LAT. LAT vil da vende seg mot den delen av himmelen som gammastrålingen kommer fra og starte meget detaljerte observasjoner av den.

LAT er en avansert etterfølger til Energetic Gamma-Ray Experiment Telescope (EGRET), et instrument som var med i Compton Gamma Ray Observatory (CGRO). Tilsvarende er GBM en etterfølger til instrumentet Burst And Transient Source Experiment (BATSE), også det i CGRO. CGRO var i drift fra 1991 til 1999. Satellitten delvis brant opp i atmosfæren og delvis styrtet i Stillehavet i 2000 (se Flammende finale for CGRO (eRomfart 2000-098)).

I sammenfoldet tilstand inne i nyttelastdekselet var GLAST 2,8 m høy og 2,5 m i diameter med sammenfoldede sol­celle­pa­neler og sammenfoldet antenne. På Jorden veide satellitten 4300 kg.