NASA-satellitt tapt i mislykket oppskyting

Av Erik Tronstad

Taurus-bæreraketten med OCO på vei opp fra VAFB. (NASA)

Det var satellitten Orbiting Carbon Observatory (OCO) som gikk tapt. Satellitten skulle ha kartlagt mengden med karbondioksid i jordatmosfæren, både hvordan den varierer fra sted til sted og over tid. Dessuten skulle satellitten ha kartlagt hvor karbondioksid dannes og hvor gassen absorberes.

Årsaken til den mislykkede oppskytingen ser ut til å være at nyttelastdekselet ikke ble delt i to og ikke falt bort fra bæreraketten. NASA har allerede nedsatt en kommisjon som skal granske hendelsen.

Bæreraketten som ble benyttet var av typen Taurus XL. Den hadde vært brukt bare syv ganger tidligere. En av de oppskytingene var mislykkete.

Oppskytingen av OCO på toppen av Taurus XL startet klokken 10.55.30 norsk normaltid i går, 24. februar 2009. Den foregikk fra oppskytingskompleks 576-E ved Vandenberg Air Force Base i California, USA.

Første trinn i bæreraketten fungerte som det skulle. Det ble koblet fra etter omtrent 1 minutt og 30 sekunder, og det andre trinnet startet som planlagt.

Nyttelastdekselet skulle ha delt seg i to syv sekunder etter at motoren i det andre trinnet hadde startet. Man har bekreftelse på at programvaren sendte de korrekte signalene til komponentene som skulle ha delt nyttelastdekselet. Av en ennå ukjent grunn delte dekselet seg ikke. Likevel ble det under oppskytingen meldt at nyttelastdekselet var sprengt bort. Senere viste altså det seg å være feil.

Etter omtrent tre minutter var det andre trinnet ferdig med sin jobb, og det tredje trinnet startet. Da det var ferdig, var det en planlagt pause på vel 6,5 minutter. Så startet det fjerde trinnet og brant i vel ett minutt, som det skulle. Det fjerde trinnet var ferdig med sin brennperiode om lag 12 minutter og 30 sekunder etter oppskytingsstart.

Selv om alle trinnene i bæreraketten fungerte feilfritt, hadde Taurus XL ingen sjanse til å plassere OCO i jordbane. Den ekstra, uplanlagte vekten av nyttelastdekselet i mesteparten av oppskytingen gjorde det umulig for bæreraketten å gi nyttelasten og nyttelastdekselet stor nok hastighet til at de kunne gå inn i jordbane.

Slik skulle OCO ha sett ut i jordbane. (NASA)

OCO skulle vært plassert i en polbane i 705 km høyde. Isteden plasket den og nyttelastdekselet ned i havet et sted like nord for Antarktis.

Forskere mener at av de gassene som menneskers aktivitet produserer, så er karbondioksid den viktigste «drivgassen» bak endringer i Jordens klima. Dette er årsaken til at NASA bygde OCO for å observere karbondioksid i jordatmosfæren.