Bildet over: Illustrasjon av landingsdelen til Chang'e 6.
eRomfart 2024-020, Norsk Astronautisk Forening, 05.05.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Månesonden Chang'e 6 skutt opp
Av Øyvind Guldbrandsen
Den 3. mai 2024 skjøt Kina opp månesonden Chang'e 6 fra Wenchang-basen på den store øya Hainan i Syd-Kina. Chang'e 6 er det første romfartøyet som skal forsøke å bringe overflateprøver fra Månens bakside tilbake til Jorden.
Prøver fra Månens bakside er interessante fordi mineralsammensetningen for en stor del er annerledes der enn på forsiden. Chang'e 6 er designet for å bringe 2 kg måneprøver tilbake til Jorden, men det er ikke dermed gitt at denne “kvoten” vil bli fylt opp. Prøvene skal både spas opp med grabb og bores opp med drill.
Hele ferden er planlagt ta 53 dager. Om tingene går etter planen vil sondens returkapsel altså være tilbake på Jorden rundt 25. juni.
Når man ser hvor vellykket og ambisiøst Kinas romprogram har vært, særlig dette århundret, er det god grunn til å tro at også denne ferden vil lykkes, enda så komplisert den er. Blant Kinas tidligere månesonder kan nevnes Chang'e 4, som i skrivende stund er den eneste romsonden som har myklandet på Månens bakside, og Chang'e 5, som var Kinas første sonde som brakte prøver fra Månen (forsiden) tilbake til Jorden (eRomfart 2020-063).
Illustrasjon av Chang'e 6 i bane rundt Månen, før landingsfartøyet er koblet fra.
Chang'e 6, som er en nær kopi av Chang'e 5, har en oppskytingsmasse på 8,2 tonn. Blant romfartøy som er sendt ut av jordbane er det kun Apollo-fartøyene, med sine rundt 45 tonn inkludert månelandingsfartøyet, som har hatt større masse enn dette. Det var en Lang Marsj 5, eller CZ-5, Kinas kraftigste bærerakett, som ble benyttet til å skyte opp Chang'e 6. Lang Marsj 5 skjøt også opp Chang'e 5, samt Mars-sonden Tianwen-1, som bestod av både en baneseksjon, et landingsfartøy og en rover (eRomfart 2021-020). En variant kalt Lang Marsj 5B har blant annet skutt opp de største modulene til Kinas nåværende, permanent bemannede romstasjon (eRomfart 2021-015).
Test av Chang'e 6 før oppskytingen.
Chang'e 6 består av fire hovedseksjoner: En baneseksjon og en returkapsel, mens månelanderen består av et nedstigningstrinn og et oppstigningstrinn. Baneseksjonen vil sette hele romfartøyet i bane rundt Månen, før månelanderen tar seg ned på overflaten. Prøvene den tar vil bli brakt opp igjen til månebane, hvor oppstigningstrinnet kobler seg automatisk til banedelen og prøvene overføres til returkapselen, som baneseksjonen deretter bringer tilbake til Jordens nærhet. Returkapselen kobles fra baneseksjonen før møtet med jordatmosfæren. Baneseksjonen vil deretter foreta en unnamanøver og forbiflyvning av Jorden og antakelig utføre noen eksperimenter i rommet i tiden etter at kapselen har landet i fallskjerm i Kina.
Som en forberedelse til Chang'e 6-ferden skjøt Kina den 20. mars 2024 opp kommunikasjonssatellitten Queqiao-2. Med kommunikasjonssatellitt menes her en romsonde som kretser i en svært avlang bane rundt Månen for å fungere som link mellom månelanderen til Chang'e 6 og Jorden. Queqiao-2s endelige bane rund Månen er på 200x16.000 km med inklinasjon på 62 grader og omløpstid på 24 timer. Høyeste punkt i banen befinner seg over månens sydlige halvkule.
Selv om illustrasjonen angivelig viser kommunikasjonssatellitten Queqiao-2, synes geometrien mellom Månen, Queqiao og Jorden her mer å sammenfalle med den til Queqiao-1.
I 20 timer av hvert omløp vil den kunne fungere som link mellom et romfartøy på månens bakside og/eller sydpolområde og Jorden. De nordligste breddegrandene av Månens bakside vil ikke bli dekket av Queqiao-2. Det har dog ingen betydning, ettersom Chang'e 6 skal lande ved rundt 43 grader sydlig breddegrad, i Apollo-krateret i det enorme Aitken-bassenget.
Banen til Queqiao-2 skiller seg altså fra banen til Queqiao-1, som «henger» over Månens bakside nær likevektspunktet L2. Oppgaven til Queqiao-1 var å være link mellom Jorden og Chang'e 4 samt dennes rover, Yutu-2. Queqiao-1 har bedre, og tilnærmet kontinuerlig utsikt over praktisk talt hele Månens bakside, men i dårlig grad over sydpolområdet, som fremtidige måneferder vil konsentrere seg om, og som den nye Queqiao-2 også er ment å være kommunikasjonslink for.
Dette vil sannsynligvis også inkludere senere, bemannede måneferder. Kina har sagt at de tar sikte på å landsette taikonauter (kinesiske romfarere) på Månens overflate, også det nær sydpolen, rundt 2029-2030. Dette kan i tilfelle komme til å bli før de neste amerikanske astronautene lander på Månen, dersom trenden med forsinkelser og problemer med Artemis-programmet fortsetter i det sporet det synes å være inne i nå.
Lang Marsj 5, som ble benyttet til å skyte opp Chang'e 6, er den kraftigste bæreraketten i Kinas inventar.
