Tittelbildet: Ifølge Elon Musk skal en slik Mars-koloni, som skal være selvforsynt, komme på plass innen 20 år. Til sammenligning antar man i NASA at en bemannet Mars-ferd tidligst kan finne sted i 2040-årene.
eRomfart 2024-038, Norsk Astronautisk Forening, 15.09.2024
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Med Starship til Mars?
Av Ragnar Thorbjørnsen
Oppskytingsvinduer for ferder til Mars er åpne med ca. 26 måneders mellomrom. Etter årets vindu i oktober/november kommer neste vindu i november/desember 2026. I dette neste vinduet, om 2 år, skal ifølge Elon Musk SpaceX sende en versjon av Starship til Mars. Og hvis man lykkes med en landing på Mars i 2027, vil neste landing - i slutten av 2029 - bli bemannet.
Det er imidlertid ingen grunn til å tro at noe av dette virkelig kommer til å skje - i hvert fall ikke i inneværende tiår. Vi får ta et lite forbehold om at det kan være mulig med en ubemannet landing på Mars før 2030, men selv dette skal godt gjøres.
Hvorfor er vi skeptiske til disse tidsperspektivene?
Dette er ikke første gang at Elon Musk går ut med spådommer som ikke slår til. Han er en evig optimist. Mange vil mene at han får rett til slutt. Men noe av problemet her, er at han ikke har tenkt å utstyre romfarerne sine med retur-billett. Selv om SpaceX skulle lykkes i å landsette mennesker på Mars i 2029, er teknologien de trenger for å overleve der neppe på plass, bare det er grunn god nok til å regne med at dette ikke vil skje.
Som tidligere meldt har SpaceX også foreslått for NASA at de kan bruke Starship til å hente hjem prøvene som Perseverance har samlet inn. Om noen uker skal NASA vurdere nye forslag til hvordan MSR (Mars Sample Return) kan gjennomføres - til en overkommelig pris. Og ett av forslagene vil altså SpaceX levere.
Her er det spesielt interessant å merke seg at SpaceX åpner opp for en løsning der Starship ikke bare lander på Mars, men også tar av fra Mars. Det blir interessant å se om MSR-løsningen vil innebære dette eller om forslaget kanskje har en annen løsning for hvordan prøvene fraktes tilbake til Jorden.
Og samtidig skal SpaceX oppfylle en kontrakt med NASA som går ut på at de skal levere et ferdig testet månelandingsfartøy som kan brukes til en bemannet månelanding i 2026 (Artemis 3). Riktignok er det ikke lenger noen med innsikt i forberedelsene som tror at dette vil kunne skje i 2026, og NASA vil ganske sikkert akseptere en utsettelse av Artemis 3 til 2027 eller 2028. NASA vil være avhengig av flere andre leveranser før Artemis 3 kan skytes opp, også flere av disse andre leveransene ligger an til å bli forsinket.
Det ville være veldig imponerende hvis SpaceX kan levere landing både på Månen og på Mars i løpet av 2026 og 2027. Kontrakten med NASA foreskriver en ubemannet månelanding før den bemannede landingen.
Det er nærliggende å anta at SpaceX må prioritere en ubemannet landing på Månen før en ubemannet landing på Mars, om ikke annet for å oppfylle kontrakten med NASA. Vi kan anta at intern planlegging i SpaceX sikter mot Månen i 2026 og så kanskje Mars i 2027. Dette forutsetter selvfølgelig at test-programmet for Super Heavy/Starship går på skinner gjennom resten av inneværende år og i 2025. Elon Musk har forespeilet oss at den femte test-oppskytingen (IFT-5) kommer i august, og da det ikke skjedde, var han også ute med begynnelsen av september. Heller ikke dette har slått til. Nå er vi i midten av september, og alle venter fremdeles i spenning på IFT-5.
Nå sier SpaceX at de faktisk har vært klare med IFT-5 siden begynnelsen av august, men at FAA (Federal Aviation Administration) somler med å gi dem lisensen (tillatelsen) til å gjennomføre oppskytingen. Problemet skal være at FAA mener disse oppskytingene kan være skadelige for miljøet. De har iverksatt undersøkelser som de sier vil pågå til slutten av november. SpaceX protesterer, men det spørs om det vil hjelpe.
Ifølge FAA er samarbeidet med SpaceX godt. FAA bruker det meste av sin tid på lisenser til SpaceX. Når ting tar tid, skyldes det valg som Space X gjør. Når SpaceX gjør endringer fra tidligere søknader, må all informasjon om endringene være på plass før FAA kan gjøre de nødvendige vurderinger. FAA må også konsultere andre offentlige instanser som kan være berørt. Først i midten av august ga SpaceX informasjon om hvilke områder som blir berørt i forbindelse med oppskytingen av IFT-5. Hele poenget med test-programmet er at det gjøres endringer fra den ene testen til den neste, så SpaceX burde ikke være overrasket over at FAA må gjøre nye vurderinger, og at slikt tar noe tid.
Den største endringen fra IFT-4 til IFT-5 er at man skal forsøke å la Super Heavy returnere til oppskytingsplattformen. Et viktig element i denne operasjonen er mekanismen som skal «fange» trinnet før det treffer «gulvet», en gripe-innretning betegnet som «chopsticks». Det pågår fremdeles arbeid med dette, så ikke alle «kjøper» påstanden om at alt har vært klart siden begynnelsen av august.
Den 10. september ble endelig Polaris Dawn skutt opp. Denne ferden ble gjennomført som planlagt, både med ny høyde-rekord for romskip i bane rundt Jorden og med test av romdrakter utenfor romskipet. Romskipet landet søndag formiddag (15.9.2024), i Mexicogolfen, utenfor Florida. Polaris-programmet skal bestå av tre ferder, der den tredje ferden skal gjennomføres med Starship. Det blir med andre ord også spennende å følge dette kommersielle foretagendet videre. Flere detaljer om Polaris Dawn kommer i en artikkel i Romfart nr. 3.
Avstandsrekorder: De tre astronautene i Apollo 13 har vært lenger fra Jorden enn noen andre mennesker. Dette er likevel ikke mye, sammenlignet med avstanden til Mars. De fire som var om bord i Crew Dragon under ferden med betegnelsen Polaris Dawn, har vært lengst fra Jorden mens romskipet befinner seg i jordbane.
Rom(fartøy) med utsikt: Jared Isaacman betrakter utsikten fra Crew Dragon.
Plask: Landingen etter Polaris Dawn fant sted i havet utenfor Florida 15. september 2024.
Og så kan vi til slutt nevne at Sojuz MS-26 ble skutt opp som planlagt den 11. september. Dermed kan det også være interessant å notere at det i de siste dagene fram mot midten av september, befant seg 19 mennesker i verdensrommet samtidig. Dette er ny rekord, romfarerne fordeler seg slik: 12 i Den internasjonale romstasjonen, 3 i den kinesiske romstasjonen og 4 i Crew Dragon (Polaris Dawn).
