Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Trykk for å lese mer om sitatet
 

Helios - Første europeiske spionsatellitt

Av Øyvind Guldbrandsen

 

Artikkel publisert i Nytt om Romfart, 25. årgang, nummer 95, juli-september 1995, sidene 9-10 av Norsk Astronautisk Forening/www.romfart.no.

Skriv ut

Tips bekjent

 

Den første europeiske spionsatellitten, Helios 1A, ble 7. juli 1995 skutt opp til en 675 km høy solsynkron polbane med Ariane V75. Den såkalte satellittbussen er basert på samme konstruksjon som ERS- og SPOT-satellittene, men sensorene på den 2,53 tonn tunge satellitten er helt nye. Kamerautstyret kan produsere bilder av jordoverflaten med en oppløsning på fra fem til én meter, mot fra 20 til 10 meter for de franske, sivile fjernmålingssatellittene i SPOT-serien som er i bane nå.

Den samme Ariane-raketten som skjøt opp Helios 1A, brakte også med seg minisatellittene Cerise (Frankrike) og UMP/SAT-1 (Spania), som hver har en masse på rundt 50 kg. Cerise er bygget som et ledd i utviklingen av en mulig fremtidig europeisk signaletteretningssatellitt kalt Zenon, mens UMP/SAT-1 skal drive med kommunikasjonseksperimenter.

Helios 1B, som skal være identisk med Helios 1A, er planlagt skutt opp sent i 1996, men meldinger tyder på at oppskytingen kan bli utsatt til 1999. Kostnadene til Helios-prosjektet, inkludert bakkestasjonene, er på 2 milliarder dollar. Av dette bidrar Frankrike med om lag 79 %, mens de to partnerlandene Italia og Spania bidrar med henholdsvis 14 % og 7 %. De relative mengdene med bildemateriale som hvert av disse landene kan bestille fra Helios, skal tilsvare landenes økonomiske bidragsandeler til prosjektet. Bildene fra Helios vil bli overført til Jorden i kodet form, slik at kun det landet som har bestilt det aktuelle bildet vil kunne tyde signalene.

Filosofien bak Helios-prosjektet må sies å være typisk fransk: Man ønsker å gjøre seg mindre avhengige bilder fra amerikanske satellitter.

Frankrike er allerede i gang med utviklingen av to Helios 2-satellitter, som vil produsere bilder med oppløsning på rundt en halv meter, og dessuten kunne se i infrarødt. Helios 2A skal opp rundt år 2001. Det er ennå uklart hvilke andre land som eventuelt skal bli med på Helios 2-prosjektet. Frankrike har lenge prøvd å få med både den europeiske Vestunionen (WEU) og enkeltstående europeiske land som partnere i Helios 2-prosjektet.

Det var ventet at Tyskland skulle komme med en avgjørelse om de skulle bli med eller ikke denne sommeren. 11. juli annonserte imidlertid kansler Helmut Kohl overraskende at en avgjørelse om dette var blitt utsatt til tidligst 1996. Det som har brakt tyskerne i tvil, er trolig at de har begynt å vurdere hvorvidt de isteden skal satse på å kjøpe en amerikansk satellitt av Lockheed Martin. Fordelen med å kjøpe en slik satellitt, som vil ha tilsvarende bildeoppløsningskapasitet som Helios 1-satellittene, vil først og fremst være at tyskerne vil slippe å måtte dele kontrollen over satellitten med ett eller flere andre land. Dessuten vil det trolig bli billigere enn å delta i Helios 2-prosjektet.

På den annen side er Tyskland interessert i å utvikle en europeisk militær radarsatellitt med navnet Osiris/Haurus, som vil kunne supplere Helios 2-satellittene. Fordelen med slike radarsatellitter er at de ser like godt i natt og tåke som i klarvær, som de optiske Helios-satellittene er avhengige av for å produsere meningsfulle bilder. Tyskerne er innstilt på å betale 60 % av kostnadene til Osiris/Haurus.

 
Forrige artikkel | Neste artikkel | Alle NOR 1995 | Alle Romfart/NOR
 
 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.