Til hovedsiden
    

   
    Bli medlem
    Siste nytt
    Artikler
    Bildeserier
    Temasider
    Bildearkiv
    Foredrag
    Effekter til salgs
    Lenker
    Spørsmål og svar
    Spør oss
    Prosjektoppgave
    Om oss
    NAF på Facebook
    Kontakt oss
    Nettstedskart
    Hovedsiden
Sitat

Galileo Galilei (1564-1642)

Av Erik Tronstad

 

Skriv ut | Tips en bekjent

 

Galileo Galilei

Galileo Galilei tegnet av Ottavio(?) Leoni.

Galilei var italiensk naturforsker og astronom, og regnes som et av de største genier disse vitenskapene har hatt. Som naturforsker eller fysiker regnes han som grunnleggeren av den eksperimentelle fysikk.

Selv om han tidlig viste store evner som tegner og maler, begynte han å studere medisin, etter påtrykk fra sin far. Det tok imidlertid ikke lang tid før fysikk og matematikk ble hans hovedinteresser.

Et par år etter at han i 1581 begynte å studere medisin i fødebyen Pisa, oppdaget Galilei at to pendler med samme lengde har samme svingetid, selv om de har forskjellig tyngde. Selv om det ennå var nesten 100 år til Isaac Newton skulle formulere sin tyngdelov, innså Galilei at dette måtte bety at tunge og lette legemer falt like fort. Det var i strid med det som hadde vært den rådende oppfatning i nesten 2000 år, siden Aristoteles (384-322 f.Kr.). Galileis påstand om at Aristoteles hadde tatt feil, vakte betydelig motstand.

Etter å ha flyttet til Firenze i 1585, skrev han en utredning om oppdriften av legemer og hvordan den kan anvendes til hydrostatisk veiing, og en annen utredning om legemers tyngdepunkt. Disse arbeidene førte til at Galilei i 1589 ble professor i matematikk i Pisa.

Der gikk han løs på problemene omkring hvordan legemer beveger seg. Det gjorde han ved å utføre en mengde forsøk under kontrollerte betingelser. Dette var noe nytt i naturvitenskapen, selv om også Roger Bacon (ca. 1212-ca. 1292) hadde tatt til orde for å bruke eksperimenter. Galilei regnes derfor som grunnleggeren av den eksperimentelle fysikk.

Galileo Galilei

Galilei malt av Jacopo Robusti Tintoretto.

Et resultat av forsøkene var at Galilei fant lover for hvordan legemer faller og hvordan de beveger seg under konstant akselerasjon. Arbeidet opptok Galilei i årevis og ble ikke avsluttet før noen år før han døde. Han beskriver dem i sitt berømte verk Dialoghi delle Nuove Scienze. Verket danner grunnlaget for kinematikken, læren om hvordan legemer beveger seg, uten at man tar hensyn til deres masser og de kreftene som virker på legemene.

Under sitt professorat i Pisa kom Galilei med sterk kritikk av hvordan fysikkundervisningen var lagt opp, fordi den fortsatt baserte seg på gammeldagse tanker fra Aristoteles. Dette var holdninger han møtte sterk motstand for i Pisa-miljøet.

I 1592 flyttet Galilei fra Pisa til et professorat i Padova. Miljøet og den intellektuelle atmosfæren der passet Galilei langt bedre. Som professor i Padova arbeidet Galilei videre med å beskrive fysiske fenomener ved hjelp av matematikk. Han formulerte loven om akselererte bevegelser, samt oppfant proporsjonspasseren og et termomenter som kunne måle temperaturer i væsker. Innen mekanikken innførte han begrepet virtuelle hastigheter, et begrep som senere ble videreutviklet av Joseph Louis Lagrange (1736-1813).

Galilei interesserte seg også for kohesjonen mellom legemer og la grunnlaget for fasthetslæren.

En supernova, som eksploderte i 1604, fanget Galileos interesse. For ham var den enda et bevis på hvor mye som var galt med Aristoteles' tanker. Aristoteles hadde blant annet ment at stjernehimmelen var uforanderlig, noe supernovaen viste at den ikke er.

Galileo Galilei

Et portrett av Galilei malt av Santi di Tito.

En nederlandsk brillemaker, Hans Lippershey, søkte i oktober 1608 den nederlandske regjeringen om patent på en ny oppfinnelse: kikkerten. Galileo fikk høre om denne innretningen i juli 1609. Ut fra beskrivelsene av instrumentet forstod Galilei prinsippene bak det. Han bygde sine egne kikkerter og forbedret konstruksjonen.

Med teleskopene sine begynte Galilei å observere himmelen og legemene der. Resultatet var en revolusjon. Observasjonene viste at Melkeveien ikke er et kontinuerlig bånd, men består av myriader av enkeltstjerner. På Månen så han fjell, daler, sletter og kratere. Og rundt planeten Jupiter oppdaget Galilei fire måner, en oppdagelse som i dag også tilskrives den tyske astronomen Simon Marius (1570-1624).

Dette var første gang noen oppdaget måner rundt noe annet himmellegeme enn Jorden. De fire månene er de desidert største av Jupiters måner, og kalles Callisto, Europa, Ganymedes og Io. Med en samlebetegnelse omtales de gjerne som de galileiske måner, etter Galilei.

Sent sommeren 1610 oppdaget Galileo at Venus oppviser faser, akkurat som Månen. Den enkleste forklaringen på dette er at Venus går i bane rundt Solen, ikke rundt Jorden.

Med kikkertene sine oppdaget Galilei også at det er flekker på Solen. Observasjonene av Solen påførte Galilei store øyeskader. Han ble etter hvert nesten blind.

Disse observasjonene overbeviste Galilei om at det kopernikanske verdensbildet måtte være riktig; nemlig at alle planetene - også Jorden - går i baner rundt Solen. Det rådende syn på den tid, og som Kirken offisielt prediket, var at Jorden var i ro, var Universets sentrum og at Solen og alle planetene går i baner rundt Jorden.

I 1613 erklærte Galilei offentlig at han mente det kopernikanske verdensbildet var korrekt: Jorden og de andre planetene går i baner rundt Solen.

Erklæringen brakte Galilei i åpen strid med den romersk-katolske kirke. Et kirkeråd oppnevnt av paven erklærte i 1616 at påstanden om at Jorden beveger seg, var absurd og kjettersk. Skriftene til både Galilei og Kopernikus ble forbudt. De siste 26 årene av sitt liv levde Galilei under konstant overvåkning av inkvisisjonen. (Inkvisisjonen var en kirkelig domstol i den romersk-katolske kirke. Dens oppgave var å undersøke og utrydde kjetterier.)

Galileo Galilei

Galileo Galilei malt i 1636 av Justus Sustermans.

Galilei fortsatte likevel arbeidet sitt, og indirekte striden med den romersk-katolske kirke. Striden toppet seg i 1633. Den 22. juni dette året ble den 69 år gamle Galilei tvunget til å knele foran en forsamling av kardinaler og prelater. Der måtte han tilbakekalle læren om at Jorden beveger seg. Han ble så dømt til livsvarig fengsel.

Paven benådet likevel Galilei ikke lenge etterpå, og han fikk fortsette å bo i sitt hjem ved Firenze.

Mot slutten av sitt liv ble Galilei både blind og døv. Hjernen var imidlertid like klar som før, og han dikterte sine tanker og ideer til to elever. Siden den romersk-katolske kirken hadde forbudt hans skrifter, sørget hans venner for å få dem trykket i Nederland. Der utkom i 1638 skriftet som på engelsk har tittelen Discourses and Mathematical Demonstrations Concerning Two New Sciences. Verket la grunnlaget for matematisk fysikk.

Like til det siste ble Galilei hardt behandlet av sine motstandere. Smertelig fikk han selv erfare det han hadde skrevet 30 år tidligere: «Jeg tror at det i hele verden ikke finnes noe voldsommere hat enn uvitenhetens hat mot vitenskapen.»

Bakgrunnsbildet

Jupiters fire galileiske måner, fra venstre: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Med en diameter på 5262 km er Ganymedes Solsystemets største måne. På denne bildemontasjen er månene vist i korrekt innbyrdes størrelsesforhold.

Galileiske måner

Bilde: NASA/JPL

Som nevnt ovenfor, er dette de første månene som ble oppdaget rundt en annen planet enn Jorden. Oppdagelsen tilskrives først og fremst Galilei. Derfor omtales de fire månene i en del sammenhenger som de galileiske måner.

Publiseringsdato: 15.07.2003

 
 

Alt stoff på romfart.no/.com/.org er opphavsrettslig beskyttet.
romfart.no/.com/.org eies og drives av Norsk Astronautisk Forening.