OVER: 23 timer etter at bildet under ble tatt ble en tredje Falcon 9-rakett skutt opp i løpet av ett døgn. Denne fra Vandenberg, med 22 Starlink-satellitter.
eRomfart 2024-011, Norsk Astronautisk Forening, 21.02.2024
Dette er en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
300 Falcon 9-oppskytinger
Av Øyvind Guldbrandsen
SpaceX foretok oppskyting nr. 300 av en Falcon 9-rakett den 15. februar. Med i denne statistikken er én enkelt mislykket oppskyting, tilbake i 2015, men ikke raketten som eksploderte på rampen under en test to dager før dennes planlagte oppskyting i 2016.
Oppskytingen den 15. februar var årets 15. Falcon 9-oppskyting, og skjedde bare 15 timer etter at en annen Falcon 9 hadde sendt IM-1/Odysseus fra Kennedy-senteret mot Månen, som omtalt tidligere i dette eRomfart, og 23 timer etter årets 13. Falcon 9-oppskyting, som fant sted fra Cape Canaveral med en klassifisert nyttelast for U.S Space Force betegnet USSF-124. Alt dette vitner om SpaceX' nærmest vanvittig høye, og stadig økende aktivitet.
Som med de fleste Falcon 9-raketter var nyttelasten på den 300. oppskytingen, som skjedde fra Vandenberg i California, en stabel med SpaceX' egne Starlink-satellitter, denne gang 22 satellitter av den foreløpig siste versjonen, kalt v2 mini. Starlink skal som kjent tilby høyhastighets Internett til grisgrendte strøk rundt på kloden. Denne v2 mini-varianten vil også kunne formidle tekstmeldinger til og fra vanlige smarttelefoner. SpaceX har med dette skutt opp hele 5850 Starlink-satellitter til lav jordbane, hvorav 5422 fortsatt er fungerende, ifølge statistikk fra astrofysiker Jonathan McDowell. De fleste av de øvrige er av forskjellige grunner dirigert eller har falt tilbake til et destruktivt møte med jordatmosfæren.
Falcon 9-oppskytingen av USSF-124 fra Cape Canaveral. Syv timer senere ble bæreraketten i forgrunnen skutt opp fra Kennedy-senterets oppskytingsrampe 39A, med månesonden IM-1/Odysseus.
SpaceX meldte den 13. februar at ytterligere omtrent 100 eldre, men operative Starlink-satellitter vil dirigeres ned i atmosfæren over det neste halve året. Man har oppdaget at den aktuelle årgangen kan svikte og bli umulige å styre. SpaceX ønsker å kvitte seg med dem mens de ennå kan, for ikke å risikere at satellittene ender opp som romsøppel, noe mange har uttrykt bekymring for at SpaceX bidrar mer til enn hva godt er. 100 satellitter høres mye ut for de fleste, men for SpaceX dreier det seg om et par ukers produksjon.
Som vanlig landet også førstetrinnet etter den nevnte, 300. Falcon 9-oppskytingen på et droneskip, for senere gjenbruk. Siden oppskytingen skjedde fra den amerikanske vestkysten var droneskipet nødvendigvis utplassert i Stillehavet. De som skal ta imot raketter skutt opp fra Florida er utplassert i Atlanterhavet. Dette var tilfeldigvis også den vellykkede landingen nr. 200 på rad for et Falcon 9-førstetrinn, dersom man regner med de nær identiske sidetrinnene som brukes, til dels om hverandre, til Falcon Heavy. Sidetrinnene returnerer til oppskytingsområdet og lander der, det samme gjør et mindretall av Falcon 9-førstetrinnene. Falcon Heavys kjernetrinn prøver man ikke lenger å lande. Men totalt ender rundt ¾ av Falcon-9 oppskytingene med landing av førstetrinnet på et droneskip. Dette sparer rakettdrivstoff i forhold til å returnere direkte til oppskytingsområdet. Drivstoffet brukes i stedet til å dytte tyngre nyttelaster opp i bane. Ulempen er at droneskipet må tøffe hundrevis av kilometer tilbake med et digert trinn stående vertikalt på dekk. I slutten av desember gikk nettopp det galt, da skipet kom ut i røff sjø og trinnet tippet overende og ble smadret på vei hjem etter sin 19. oppskyting, noe som for øvrig var rekord for bruk og gjenbruk av et Falcon 9-førstetrinn.
Ax-3 avsluttet
En Falcon-nyttelast vi omtalte i de to foregående utgavene av eRomfart var Crew Dragon-fartøyet Freedom, som 18. januar ble skutt opp på romferden Ax-3 med fire europeiske besetningsmedlemmer, deriblant norsksvenske Marcus Wandt.
Landingen til Ax-3, med fire astronauter, deriblant svensknorske Marcus Vandt.
Her kan vi oppdatere med at romskipet, med de samme fire besetningsmedlemmene, returnerte til Jorden den 9. februar. Returen fra Den internasjonale romstasjonen ISS ble utsatt nesten en uke på grunn av vedvarende dårlig vær i landingsområdet i havet utenfor Florida. Forlengelsen av romferden var noe Vandt eller de andre besetningsmedlemmene sikkert ikke hadde mye imot.
Neste bemannede oppskyting til ISS blir Crew 8, planlagt til 28. februar, også det med et Crew Dragon-fartøy. Besetningen vil bestå av tre amerikanere og en russer. Den 21. mars følger Russlands Sojuz MS-25 med en russer, en belarusser og en amerikaner. Til tross for krigen i Ukraina fortsetter altså russerne å utveksle seter med amerikanerne i romfartøyene sine til og fra ISS, samt å samarbeide med Europa, Canada og Japan om drift og bruk av ISS.
Crew Dragon-kapselen som ble benyttet til Ax-3 kort etter landingen.
