34 OneWeb-satellitter skutt opp*

34 OneWeb-satellitter skutt opp*

Publisert av Øyvind Guldbrandsen den 13.12.20. Oppdatert 27.02.24.

eRomfart 2020-011 Norsk Astronautisk Forening, 10.02.2020


Dette er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.

 

34 OneWeb-satellitter skutt opp

 

Av Øyvind Guldbrandsen

Torsdag kveld den 6. februar 2020 ble 34 satellitter i det amerikanske-europeiske kommunikasjonssystemet OneWeb skutt opp med en russisk Sojuz/Fregat-bærerakett fra Bajkonur-kosmodromen i Kazakhstan. Dette var den første oppskytingen av et tosifret antall OneWeb-satellitter på én gang. Fra før var seks testsatellitter i bane, skutt opp i februar 2019.


Oppskytingen foregikk i regi av Starsem, et russisk datterselskap av europeiske Arianespace, som også tilbyr Ariane-, Sojuz og Vega-oppskytinger fra Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

OneWeb tar sikte på å ha fått skutt opp minst 648 satellitter, 32 til 36 om gangen, både fra Kourou og Bajkonur, i løpet av 2021. Hensikten er å fra da tilby global høyhastighetsinternett, ikke minst til steder som er idag har dårlig eller er uten Internett-forbindelse.


Antallet satellitter kan bli økt til rundt 1980 dersom etterspørselen skulle tilsi det.


De 147,5 kg massive satellittene skal operere fra 1200 km høye polbaner med ekvatorinklinasjon på 87,4 grader. Dette er over dobbelt så høyt som satellittene til SpaceX' Starlink kretser. Hver OneWeb-satellitt vil således dekke et større område på bakken enn hver Starlink-satellitt. OneWeb vil fra start også dekke områder nærmere polene, noe Starlink ikke gjør, siden satellittene i sistnevnte konstellasjon de nærmeste årene vil skytes opp i baner med inklinasjon på bare 53 grader.

 

Satellittdispenseren i ferd med å monteres til Fregat-trinnet, som er omsluttet av gullfarget folie. 32 av OneWeb-satellittene ble montert i fire etasjer rundt en dispenseren, med åtte satellitter i hver etasje. De to siste satellittene var montert til toppen. Satellittene ble frigjort, fire om gangen, i en banehøyde av 450 km. Fregat-trinnet foretok små manøvrer mellom gang en satellittkvartett ble frakoblet for at ingen skulle kollidere med hverandre. Satellittene benytter egne xenon ionemotorer for å manøvrere seg opp i sine operative baner. (OneWeb)

 


Selv om OneWeb og Starlink foreløpig regnes som hverandres argeste konkurrenter, vil mange av tjenestene de skal tilby utfylle hverandre.


Starlink omtalte vi sist i eRomfart2020-001, i forbindelse med oppskytingen av deres tredje bolk á 60 satellitter. Siden da er ytterligere en oppskyting foretatt (15. februar), slik at antall Starlink-satellitter i bane i skrivende stund er omtrent 240, det største for noen satellittkonstellasjon.


Også andre megakonstellasjoner er under planlegging. Til sammen vil disse i løpet av ikke alt for mange år kunne resultere i mange tusen, muligens titusener av satellitter i kretsløp. Det har vært uttrykt bekymring for at mengden romskrap da kan øke til nivåer som vil gjøre det uforholdsmessig risikabelt å operere ubemannede og ikke minst bemannede romfartøy i lave jordbaner. Astronomer er også bekymret for at det store antallet satellitter vil forstyrre mange observasjoner. Satellittoperatørene har på sin side sagt at de har flere tiltak som vil redusere disse problemene.


Sojuz-2.1b/Fregat-M-bæreraketten under klargjøring til OneWeb-oppskytingen på Bajkonur i Kazakhstan. (CC Yuzhny/Roskosmos)


OneWeb-satellitt i bane. (Illustrasjon: OneWeb)