eRomfart 2022-015, Norsk Astronautisk Forening, 03.08.2022
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Abisiøse politikere
Av Ragnar Thorbjørnsen
En komité i Senatet i USA har offentliggjort en revidert versjon av sine forslag til hvordan NASA bør arbeide videre med sine viktigste programmer, først og fremst gjelder det Artemis-programmet og Den internasjonale romstasjonen (ISS). Dette handler ikke om penger, så bevilgningene må skje når budsjettene behandles. Hovedinntrykket i denne nye versjonen er at politikerne har store ambisjoner på NASAs vegne.
Det slås fast at NASA må opprette en egen avdeling med ansvar for bemannede ferder til Månen og Mars (Moon to Mars Program Office). I denne avdelingens ansvarsområde inngår dermed Artemis-programmet, romskipet Orion, bæreraketten Space Launch System (SLS), romstasjonen Gateway, månelandingsfartøyer (HLS – Human Landing System), romdrakter og alt annet som er nødvendig for å gjennomføre utforskning av Månen og Mars.
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at politikerne slår fast at SLS skal skytes opp minst én gang hvert år etter den første bemannede ferden (Artemis 2), som etter planen skal finne sted i 2024. De legger dessuten til at det så langt det er praktisk mulig vil være ønskelig med to oppskytinger i året etter at den første bemannede månelandingen er gjennomført. Ifølge NASA har det ikke vært aktuelt å legge planer for mer enn én oppskyting i året fram til 2030. Politikerne støtter også opp om NASAs plan om å gå over til en kraftigere versjon av SLS fra og med Artemis 4, som nå antas å kunne finne sted i 2027. Denne oppgraderingen av SLS innebærer at man tar i bruk et nytt øvre trinn (EUS – Exploration Upper Stage). Her kan det bemerkes at tidfestingen av Artemis 4 til 2027 nok betyr at man nå regner det som sikkert at Artemis 3 ikke vil kunne bli skutt opp i 2025.
Da utviklingen av USAs nye store bærerakett (Space Launch System – SLS) ble vedtatt, var det noen som mente at et mer passende navn ville være Senate Launch System. Forklaringen er at mange mente (og nok mener fremdeles) – at politikerne var på ville veier, i og med at andre, først og fremst SpaceX, har vist at oppskytinger kan gjøres mye billigere ved å satse på ny teknologi og mer gjenbrukbarhet. Til tross for at SLS er blitt veldig kostbar, mener fremdeles politikerne og NASA at SLS vil være helt essensiell for de kommende års bemannede ferder til Månen og senere til Mars.
Den 20. juli annonserte NASA at de håper å kunne skyte opp Artemis 1 den 29. august, med 2. og 5. september som reservedatoer. I og med at Artemis 2 må forberedes i mellom halvannet og to år etter at Artemis 1 har landet, havner den første bemannede ferden ganske langt ut i 2024. Som nevnt tidligere er det dessuten lite sannsynlig at månelandingsfartøyet til SpaceX vil være klart til bruk i 2025. Det samme gjelder nye romdrakter.
I et avsnitt som støtter fortsatt utvikling av fremdriftssystemer basert på kjernekraft skriver politikerne at de støtter «fraktferder» til Mars mot slutten av 2020-årene og bemannede ferder til Mars i 2030-årene. Her kan det nok virke som om de har litt feil informasjon om hvordan utviklingen av ny teknologi ligger an med tanke på slike ferder til Mars. Det er også uklart hva de mener med «fraktferder» (cargo missions), da NASA ikke har annonsert noen slike planer. I en oversikt over fremtidige versjoner av SLS har riktignok NASA tegnet inn frakt-versjoner av raketten, men ingen av disse versjonene er basert på ny teknologi i form av kjernekraft.
Som bildet av en fremtidig Mars-base viser, er det mye last (cargo) som skal fraktes til Mars for å muliggjøre et lengre opphold på overflaten. Og da kan kanskje “cargo”-versjoner av SLS komme til nytte.
Politikerne slår fast at det er ønskelig at romstasjonen (ISS) skal være i drift fram til september 2030 (budsjettåret i USA strekker seg fra oktober til september). De ønsker dog at NASA utarbeider en rapport som drøfter om dette er teknisk gjennomførbart. Videre ønsker de en rapport som drøfter hvilken påvirkning kommersielle besøkende har på det profesjonelle arbeidet astronautene utfører. De mener det er viktig å passe på at slike besøkende ikke forstyrrer arbeidet eller på annen måte blir et problem med hensyn til sikkerheten om bord. NASA har åpenbart allerede registrert dette som et problem; i går ble det kunngjort at alle kommersielle besøksferder må ha med en tidligere NASA-astronaut som kommandør om bord. Kommandøren vil da ha ansvaret for å hjelpe de betalende passasjerene med å finne seg til rette i romstasjonen, slik at de ikke tenger å forstyrre de profesjonelle astronautene.
Spørsmålet om hvorvidt ISS kan fortsette å være operativ fram til 2030 ble ytterligere aktualisert den 26. juli, da russiske medier meldte at den nye sjefen for den russiske romfartsadministrasjonen (Roskosmos) i en samtale med Putin hadde sagt at de har bestemt seg for å avslutte sitt ISS-engasjement etter 2024.
Disse to, Russlands president Vladimir Putin og den nye sjefen for Roscosmos, Jurij Borisov, er ikke de politikerne tittelen på denne artikkelen refererer til.
I NASA la man ikke så stor vekt på dette utspillet, i og med at de ikke har mottatt noen offisiell beskjed om slike planer. Noen dager senere uttalte Roskosmos-sjefen (Jurij Borisov) i et TV-intervju at det han faktisk hadde sagt var at Russland vil trekke seg fra samarbeidet en gang etter 2024 og sannsynligvis før 2030. Dette forklares med at flere av romstasjonsmodulene begynner å bli veldig gamle, og krever så mye vedlikeholdsarbeid at kosmonautene har lite tid til å drive forskning. Denne argumentasjonen stemmer dårlig med tilsvarende informasjon fra NASA, der det sies at det nå drives mer forskning, noe som også henger sammen med at det nå, etter at man tok i bruk Crew Dragon, permanent er fire astronauter om bord.
