Bildet over viser månebilen Pragyan rett etter at den hadde kjørt ned på Månens overflate fra Chandrayaan-3s landingsfartøy Vikram.
eRomfart 2023-016, Norsk Astronautisk Forening, 26.08.2023
Av Øyvind Guldbrandsen
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epost'ene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Chandrayaan-3 før oppskytingen. Landingsfartøyet, kalt Vikram befinner seg øverst, orbitalseksjonen (banedelen) nederst.
Månen og en del av Chandrayaan-3 fotografert fra månebane av et kamera montert på sonden.
Stor applaus ved ISROs kontrollsenter da den vellykkede landingen var et faktum.
Det første publiserte bildet fra Månens overflate tatt av Chandrayaan-3s landingsfartøy Vikram.
Landingsområdet like før og etter at Chandrayaan-3s landingsfartøy Vikram hadde landet. Bildene er tatt fra orbitalseksjonen til Chandrayaan-2, som har kretset rundt Månen siden august 2019. Landingsfartøyet til Chandrayaan-2, som fantasifult nok også het Vikram, styrtet ned på Månens overflate og ble smadret da det forsøkte å myklande i september 2019.
Teknikere i arbeid med den russiske månesonden Luna 25.
Oppskytingen av Luna 25 foregikk fra den relativt nye Vostotsjnyj-kosmodromen helt øst i Russland med en bærerakett av typen Sojuz 2.1b/Fregat. Bæreraketten er veldig lik den mye brukte Molnija-bæreraketten, som ble blant annet ble benyttet til å skyte opp den sovjetiske romsonden Luna 9, som i 1966 ble historiens første romfartøyet til å myklande på Månen og sende bilder fra overflaten. En bedrift Russland ikke klarte å gjenta med Luna 25.
