eRomfart 2020-063, Norsk Astronautisk Forening, 21.12.2020
Bildene tilhører en nyhetsnotis sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Chang'e 5 tilbake på Jorden med prøver fra Månen
Av Øyvind Guldbrandsen
Returkapselen til den kinesiske månesonden Chang'e 5 landet i god behold omtrent midt i det planlagte landingsområdet i den kinesiske provinsen Indre Mongolia kl. 19 norsk tid den 16. desember, med materiale fra Månens overflate.
Bakkemannskaper hadde den 300 kg tunge kapselen i syne med infrarøde kameraer allerede mens den dalte ned i fallskjerm, og nådde frem til den bare minutter etter at den hadde landet, som ventet noe svidd etter ferden gjennom atmosfæren.
Returkapselen til Chang'e 5 blir inspisert kort tid etter landingen i Indre Mongolia i Kina. Det kinesiske flagget er selvsagt på plass. Kapselen har omtrent samme fasong, men er mye mindre enn tilbakevendingskapslene til Kinas bemannede Shenzhou-romfartøy, som igjen er basert på de russiske Sojuz-fartøyene. (Reuters/China Daily)
Det er ikke gjort kjent hvor mye månemateriale kapselen hadde med seg, men det var på forhånd ventet at den ville returnere rundt 2 kg prøver fra Månen. Mesteparten ble skuffet inn fra overflaten, mens noe ble boret opp fra en dybde på ned til 2 meter. Kineserne har uttalt at de vil gjøre noen av måneprøvene tilgjengelige for utenlandske forskere.
Chang'e 5 ble skutt opp fra øya Hainan i Sør-Kina 23. november 2020 (norsk tid). Landingsfartøyet landet på Månen 1. desember, mens returkapselen og servicemodulen ventet i månebane. Oppskytingen fra Månen skjedde allerede to dager senere, og 5. desember koblet landerens oppstigningstrinn seg automatisk sammen med returkapselen/servicemodulen i månebane. Dette var første gang en automatisk sammenkobling mellom to romfartøy ble gjort et annet sted enn i bane rundt Jorden.
Mosaikk av mange bilder, satt sammen til et fish-eye-panorama over av landingsområdet til Chang'e 5. Fjellene i bakgrunnen er Mons Rümker. (CNSA/CLEP)
Den 8. desember, etter at prøvene var overført til returkapselen, ble oppstigningstrinnet sendt ned til en krasjlanding på Månens overflate. Siden det fortsatt var en god del drivstoff igjen i trinnet vurderte man å utføre en del manøvrer med det i månebane, men besluttet å krasje det mens man ennå hadde kontroll på det, for å unngå å potensielt etterlate romskrap i månebane, som kunne utgjort en fare for fremtidige månefartøy.
Returkapselen/servicemodulen satte kursen mot Jorden 13. desember. I en høyde av rundt 5000 km ble servicemodulen koblet fra og foretok deretter en manøver som skal ha sendt den forbi Jorden og inn i en svært avlang bane, hvor diverse tester skal gjøres. Dette til forskjell fra tidligere meldinger, som sa at servicemodulen ville entre atmosfæren parallelt med returkapselen og brenne opp da.
Både under oppskytingsfasen og returfasen ble flere av ESAs bakkestasjoner benyttet for å overvåke og kommunisere med Chang'e 5.
Som nevnt i tidligere eRomfart (eRomfart 2020-058 og -057)er dette først gang et annet land enn USA og Sovjetunionen bringer prøver fra Månen tilbake til Jorden. Fra 1969 til 1972 foretok amerikanerne seks bemannede månelandinger med Apollo-fartøy, mens tre ubemannede, sovjetiske Luna-fartøy lyktes i å hente prøver mellom 1970 og 1976. Også noen av de amerikanske og sovjetiske prøvene ble fordelt til utenlandske forskere. Amerikanerne ga også månesteiner til muséer og diverse andre institusjoner, deriblant Naturhistorisk museum (da Geologisk museum) i Oslo.
HAYABUSA 2
Prøvene fra Chang'e 5 skiller seg fra de andre ved at de antas å være «bare» 1,1–1,2 milliarder år gamle, altså vesentlig yngre enn de minst tre milliarder år gamle prøvene som kom hjem med Apollo og Luna. Aldersanslaget er gjort utfra kratertettheten i området i Oceanus Procellarum («Stormens Hav»), hvor Chang'e 5 landet. Dette såkalte havet er en enorm lavaslette dannet av store mengder magma som strømmet utover fra Månens indre etter et stort asteroidenedslag. Dette var antakelig en av de siste tilfellene av vulkansk aktivitet på Månen. Man håper at de yngre prøvene vil gi viktig, utfyllende informasjon om utviklingen av Månen og av Solsystemet.
Et glimt ned i en av Hayabusa-kapselens tre kamre viser en rik mengde materiale fra overflaten til Ryugu. Dette er altså fra den japanske asteroidesonden som landet på Jorden to uker før Kinas Chang'e 5 kom hjem fra Månen. Bilder av prøvene Chang'e 5 kom hjem med er i skrivende stund ennå ikke publisert. (JAXA)
Selv om det er meget sjeldent at romfartøy returnerer med prøver fra andre himmellegemer, skjedde returen med Chang'e 5 bare to uker etter at den mindre returkapselen til den japanske sonden Hayabusa 2 landet i Australia med prøver fra asteroiden Ryugu. Siden vi sist omtalte Hayabusa 2 (eRomfart 2020-060), har det blitt gjort kjent at Hayabusa 2 returnerte med 5,4 gram prøver. Dette høres kanskje ikke allverdens mye ut, men det er godt over de 0,1 grammene (100 mg) som var målet for ferden, og langt mer enn de mikrogrammene med støvpartikler som Hayabusa 1 kom hjem med i 2010. Japanske forskere skal være «overveldet» over hvor mye materiale Hayabusa 2 fikk med seg. Med moderne laboratorieutstyr kan man få store mengder informasjon ut av svært små mengder prøvemateriale.
SJELDEN ASTRONOMISK SAMSTILLING MELLOM JUPITER OG SATURN
Mens vi snakker om andre ting en Månen, kan vi minne om to astronomiske begivenheter som skjer i dag, mandag 21. desember. Det ene er selvsagt vintersolverv. Klokken 11:02 idag «snur» endelig solen, som vi sier, og vi går mot hardt tiltrengte lysere tider.
Vintersolverv har vi selvfølgelig én gang hvert år. Atskillig mer spesielt er det at Jupiter og Saturn i ettermiddag passerer bare 0,1 grader fra hverandre, sett fra Jorden. 0,1 grader tilsvarer 1/5 av diameteren til fullmånen. Det er så nære at f.eks Callisto og Iapetus, som er henholdsvis Jupiters nest største og Saturns tredje største måne, vil stå nærmere hverandre enn til sine respektive moderplaneter. Callisto er synlig i en vanlig fuglekikkert, Iapetus er synlig i et moderat amatørastronomteleskop. Både Jupiter og Saturn er som kjent godt synlige nattestid med det blotte øyet.
Det er 400 år siden Solsystemets to største planeter var så nære hverandre på himmelen, og da var ikke engang begivenheten synlig fra vår del av verden. Men hvorvidt samstillingen blir synlig i kveld er fortsatt et åpent spørsmål, all den tid det elendige været vi har hatt i omtrent hele høst ser ut til å fortsette også i dag. Skulle du oppleve en glippe i skydekket mot sørøst, vil planetene i tilfelle være synlige lavt over horisonten i et par timer etter solnedgang. Solnedgang selvsagt under forutsetning at du bor sør for polarsirkelen.
Simulering av Jupiter og Saturn slik de vil se ut i et lite teleskop på i kveld, mandag 21. desember 2020, dersom det mot formodning ikke blir overskyet. Avstanden mellom dem vil være rundt 0,1 grader, tilsvarende 1/5 av diameteren på fullmånen. Planetene vil stå lavt på sørøsthimmelen over hele Norge, men høyere på himmelen jo lenger sør du kommer. Uansett vil de gå ned maks et par timer etter solnedgang (hvor det ikke er mørketid). Selv om planetene tilsynelatende står nær hverandre på himmelen, befinner de seg selvsagt langt fra hverandre i virkeligheten. Saturn vil være 724 millioner km lengre unna Jorden enn Jupiter er. Avstanden mellom Callisto og Jupiter er rundt 1,8 millioner km. (Stellarium)
