eRomfart 2021-020, Norsk Astronautisk Forening, 19.05.2021
Artikkelen er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Første Tianwen-bilder fra Mars-overflaten
Av Øyvind Guldbrandsen
De første bildene tatt fra landigsdelen til den kinesiske Mars-sonden Tianwen-1 ble endelig publisert i dag, fire dager etter landingen, som fant sted 15. mai.
Så langt er to bilder offentliggjort, kreditert den kinesiske romorganisasjonen CNSA (China National Space Administration) og offentliggjort gjennom Kinas offisielle nyhetsbyrå Xinhua.
Mars-horisonten med den utstrukkede nedkjøringsrampen og deler av landingsplattformen i forgrunnen. Horisonten er kurvet fordi bildet er tatt med et fish-eyeobjektiv. Roveren Zhurong skal en av de nærmeste dagene bruke nedkjøringsrampen for å komme seg ned og ut på Mars-overflaten. (China National Space Administration)
Ett bilde i svart-hvitt er tatt med et foroverrettet såkalt hazardkamera på roveren Zhurong, som fortsatt befinner seg på landingsplattformen. Bildet viser landingsområdet, med Mars-horisonten i bakgrunnen og deler av landingsfartøyet i forgrunnen. Nedkjøringsrampen roveren skal benytte ser ut til å være korrekt strukket ut. Landingsområdet synes å være ganske fritt for store steiner, og burde derfor være godt egnet til å kjøre på for Zhurong. Flere av stedene hvor amerikanske Mars-sonder tidligere har landet har vært tett overstrødd med steiner en god del større enn det Zhurong kan se, og kunne potensielt ha bydd på problemer.
Deler av Zhurongs utfoldede solcellepaneler. Kommunikasjonsantennen er også svingt opp. Bildet er tatt bakover i forhold til Zurongs kjøreretning, med et av Zhurongs navigasjonskameraer. (China National Space Administration)
Det andre bildet er tatt i farger med roverens navigasjonskamera, som befinner seg på toppen av en dreibar mast, over resten av roveren. Dette bildet viser at både kommunikasjonsantennen og roverens solcellepaneler er korrekt foldet ut. Dette var en annen essensiell forutsetning for at Zhurong skal kunne gå i gang med sitt utforskningsprogram. Dette i likhet med NASAs rovere Spirit og Opportunity, som landet på Mars i 2004, men til forskjell fra NASAs Curiosity og Perseverance, som i dag er i aktivitet andre steder på Mars, og som benytter RTG'er (Radioisotope Thermoelectric Generator) som energikilde. RTG'er konverterer varmen fra radioaktiv nedbryting av plutonium til elektrisk energi, og fungerer uavhengig av sollys.
Som de fleste etter hvert bør ha fått med seg har Kina et meget ambisiøst romprogram gående på flere fronter. Selv om enkelte bragder har blitt fulgt med lange, direkteoverførte TV-sendinger med til dels omfattende kommentering, har ikke Kina for vane å alltid gi like detaljert eller komplett informasjon om det de holder på med som vi kanskje er bortskjemt med fra andre lands romorganisasjoner.
Landingsfasene til Tianwen-1.
Et eksempel er den ytterst kompliserte og uten tvil meget nervepirrende landingen til Tianwen-1 den 15. mai, som altså var første gang Kina prøvde å landsette et romfartøy på en annen planet (se eRomfart 2021-019). Det kom knapt et eneste ord fra Kina under landingsforløpet, eller at den i det hele tatt var igangsatt. Først en times tid etter landingen ble det bekreftet at den hadde vært vellykket.
Tilsvarende har mange i dagene etter at Tanwen-1 landet vært i villrede om hvorfor man ikke fikk se noen bilder fra landingsstedet, eller hørte noe særlig mer overhodet, utover at noen gratulasjoner fra nær og mest fjern ble videreformidlet. Hadde noe likevel gått galt?
Umiddelbart er det nærliggende å gi en politisk forklaring på mangelen på informasjon under landingen til Tianwen-1. All kunnskap og erfaring tilsier at det er svært vanskelig å lande på Mars, og meget høy risiko for å feile totalt. At dette også var Kinas første forsøk gjorde ikke risikoen mindre. Det er lett å tenke seg at kinesiske myndigheter neppe likte oddsen for at et nasjonalt prestisjeprosjekt som dette skulle feile på direkten. Bedre da å i ettertid eventuelt klemme inn en notis nederst i et avishjørne av typen «forskere undersøker et avvik» og deretter late som om man har glemt hele greia.
Men skal man tolke tilgjengelig informasjon rett er det i minst like stor grad tekniske grunner til at ting har tatt tid. Til og med bakkekontrollen til Tianwen-1 skal ha hatt marginalt med data å forholde seg til under landingsfasen, som foregikk fullstendig automatisk. Det skal ha tatt over en time før den kinesiske bakkekontrollen fikk bekreftet at fartøyet var like helt etter landingen, etter at solcellepaneler og antenner var foldet ut.
Etter at landingsdelen/roveren var vel nede på Mars har banedelen til Tianwen-1 blitt manøvrert ned til en lavere bane bedre egnet for å formidle kommunikasjon mellom Jorden og landingsdelen. Roveren kan også kommunisere direkte med Jorden, men med mye lavere datarate enn det man kan via et banefartøy, og alt for langsomt til at det er særlig praktisk å overføre bilder, som krever store datamengder om de skal være av presentabel kvalitet.
Ifølge CNSA ble god kommunikasjon mellom banefartøyet og landeren etablert 17. mai, altså to dager etter landingen. Banedelens omløpstid var da blitt redusert fra 48 til åtte timer.
Illustrasjon av roveren Zhurong etter å ha kjørt ned landingsplattformen. (Både på bilde 4 og 5 har illustratøren glemt å ta med masten med kommunikasjonsantennen, som stikker opp bakerst på roveren.)
Zhurongs instrumenter.
Det er ventet at Zhurong skal kjøre ned på overflaten i løpet av få dager, muligens i helgen, etter at en mer detaljert fotografering av landingsområdet er gjennomført.
Tianwen-1 ble skutt opp fra Wenchang-basen på Hainan med en CZ-5-rakett den 23. juli 2020 (eRomfart 2020-039), og gikk inn i en avlang bane rundt planeten 10. februar 2021 (eRomfart 2021-004). Siden da har banesonden observert Mars, med fokus på å fotografere landingsområdet. Tianwen-1 er også Kinas første sonde som sendes inn i bane rundt en annen planet.
Foruten kameraer er Zhurong utstyrt med flere vitenskapelige instrumenter, deriblant en undergrunnsradar, meteorologiske instrumenter og et spektroskop som benytter laserstråler. Zhurong er beregnet å fungere i 90 soler (ca. tre måneder) på Mars, mens banedelen til Tianwen-1 er designet for å fungere i kretsløp rundt Mars i et Mars-år, eller 687 jorddøgn.
En del av Utopia Planitia fotografert fra banedelen til Tianwen-1 tidligere i år. Bildet er over området hvor landingsdelen kom ned, men landingspunktet befinner seg utenfor bildet.
Landingsstedet til Tianwen-1, i den sydlige delen av Utopia Planitia.
