eRomfart 2023-010, Norsk Astronautisk Forening, 20.05.2023
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
HLS - Human Landing System
Av Ragnar Thorbjørnsen
HLS er betegnelsen NASA bruker på månelandingsfartøyene i Artemis-programmet. Som kjent har SpaceX fått kontrakt på å utvikle en månelander-versjon av Starship, som etter planen skal benyttes under ferdene Artemis 3 og Artemis 4.
Det kan være mange grunner til at NASA ikke ser på Starship som en fullgod løsning, men fra NASA sies det lite om hva dette eventuelt består i. Man nøyer seg med å si at det ikke er lurt å legge alle eggene i én kurv, derfor ble det besluttet å dele ut en ny kontrakt til en annen tilbyder. Dette har man tilsynelatende også fått med seg politikerne på, og siden i fjor høst har to konkurrenter arbeidet med sine konsepter. De to konkurrentene, som begge er en sammenslutning med flere deltagere, er nesten identisk med de to sammenslutningene som tapte for SpaceX i den første runden, den gangen var det først og fremst prisen som avgjorde; tilbudet fra SpaceX var under halvparten av det de to andre kom opp med. Nå har de altså fått muligheten til å prøve seg igjen, og fredag den 19. mai ble vinneren kunngjort. Dette nye månelandingsfartøyet skal etter planen benyttes første gang under ferden med Artemis 5.
Vinneren ble teamet ledet av Blue Origin. De har tatt lærdom fra SpaceX, og ga et tilbud der de dekker mer enn 50% av kostnadene selv. NASA skal bidra med 3,4 milliarder dollar, selv bidrar de med ca 4 milliarder dollar. Månelandingsfartøyet kaller de Blue Moon Lunar Lander. I teamet inngår, i tillegg til Blue Origin; Lockheed Martin, Boeing, Draper, Astrobotic og Honeybeee Robotics. Lockheed Martin skal bidra med et fartøy som frakter drivstoff mellom lav jordbane og månebane. Dette er et viktig element i konseptet, som innebærer at månelandingsfartøyet (Blue Moon) er gjenbrukbart, ved at drivstoff etterfylles mens det befinner seg i rommet nær Månen. Boeing skal ha ansvaret for systemene som benyttes når månelandingsfartøyet gjennomfører møte og sammenkobling med elementene i konseptet. I tillegg til fartøyet som frakter drivstoff gjelder det romstasjonen Gateway, der astronautene skal gå om bord i månelandingsfartøyet.
Konsept for månelanding med Starship HLS (kandidat for Artemis 3). NASA ønsker en bærekraftig løsning for HLS. Derfor skal også SpaceX ha en mulighet til å demonstrere at de har en bærekraftig løsning; således får de levere en Starship-versjon også til landingen under ferden med Artemis 4. Mellom linjene kan man dermed lese at den løsningen som leveres til landingen under ferden med Artemis 3 ikke har tilstrekkelig bærekraft. Figuren viser en mulig årsak til dette, nemlig den at SpaceX må gjennomføre seks oppskytinger for å realisere månelandingen med første versjon av Starship HLS:
• Oppskyting av drivstoff-depot
• Fire oppskytinger av drivstoff
• Oppskyting av Starship HLS
Starship HLS får overført drivstoff fra drivstoff-depotet i jordbane, og blir deretter sendt mot Månen, der det gjennomføres møte med Orion-romskipet. Det er foreløpig ikke kjent hvilke endringer som vil bli gjort med dette konseptet for å realisere en mer bærekraftig løsning. I noen grad må det faktum at bærerakettene til SpaceX er gjenbrukbare, sies å bidra til bedret bærekraft, men det spørs nok uansett om Starship vil passe inn i NASAs egen visjon for 2030-årenes «bærekraftige» månelandingsfartøy.
Foreløpig sier NASA at begge fartøyer kan være aktuelle for bruk etter Artemis 5. Denne figuren viser konseptet for den første månelandingen (Artemis 3). Som nevnt må SpaceX forbedre sitt konsept før den andre månelandingen (Artemis 4). Konseptet for den tredje månelandingen, månelandingen med Blue Moon Lunar Lander (Artemis 5), er i hovedsak klart, selv om man ikke gikk i detalj på dette under pressekonferansen den 19. mai. Konseptet til Blue Origin inkluderer ikke et drivstoff-depot i jordbane, men et fartøy som frakter drivstoff til rommet nær Månen, der månelandingsfartøyet skal befinne seg i tiden mellom månelandingene. Dette fraktfartøyet må imidlertid også ha påfyll av drivstoff i jordbane, før det sendes mot Månen. Dermed er det med andre ord et åpent spørsmål hva som ligger i begrepet «bærekraft», både når det gjelder Starship og Blue Moon.
I de kommende dagene og ukene (og kanskje måneder og år) kan vi håpe på mange interessante kommentarer etter hvert som konseptet til de to tilbyderne blir kjent i større detalj.
Månelandingsfartøyet Blue Moon (kandidat for Artemis 5). Diameter: 7 meter, høyde: 16 meter. En detaljert beskrivelse av fartøyet er foreløpig ikke tilgjengelig, men det viktigste er at alt skal være gjenbrukbart. Ser vi bort fra forskjellen i utseende, er den viktigste forskjellen mellom konseptene til SpaceX og Blue Origin at Starship HLS versjon 1 får påfyll av drivstoff i jordbane, mens Blue Moon får påfyll av drivstoff ved Månen.
