eRomfart 2021-036, Norsk Astronautisk Forening, 12.11.2021
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
JWST og Orion/SLS
Av Ragnar Thorbjørnsen
Med mindre enn 10 ukers mellomrom kan vi fra desember i år til februar neste år få oppleve at NASAs to hittil største prestisjeprosjekter i det 21. århundre går fra utvikling til oppskyting. Vi snakker her om prosjekter som har vært under utvikling i opp mot 25 år (fra 10 til 25 år), og som til sammen har kostet rundt 50 milliarder dollar.
SLS (Space Launch System) har vært under utvikling siden 2011. Romskipet Orion har vært under utvikling siden 2006. JWST (James Webb Space Telescope) har vært under utvikling siden 1996.
Webb-teleskopet
Oppskyting av JWST er planlagt til den 18. desember, med en Ariane-rakett fra ESAs oppskytingsbase i Kourou. Teleskopet skal så plasseres i bane rundt Sol-Jord Lagrange-punkt L2, som befinner seg ca 1,5 millioner kilometer fra Jorden. Ferden ut til L2 vil ta flere måneder. Med JWST skal det bli mulig å studere de første stjernene og galaksene, som ble dannet for mer enn 13,5 milliarder år siden. De fleste mener nå at det har gått mellom 13,7 og 13,8 milliarder år siden Big bang. Hovedspeilet, som består av 18 segmenter, skal foldes ut i løpet av de første to ukene etter oppskyting, noe som betyr at julen og romjulen kan bli ekstra spennende i år. Ferdig utfoldet vil speilet ha en diameter på 6,5 meter. Les mer om JWST i Romfart nr. 2021-2.
JWST før (over) og etter (under) oppskyting
Artemis 1
SLS/Orion skal etter planen skytes opp den 12. februar 2022. Dette er datoen for når oppskytingen tidligst vil finne sted. Orion skal inn i bane rundt Månen, en bane som betegnes som “fjern retrograd”, hvilket betyr at avstanden til måneoverflaten vil være ca 70 000 kilometer. Orion kan ikke sendes inn i en lav månebane, slik tilfellet var med Apollo-romskipene, fordi rakettmotoren i Orions service-seksjon ikke er kraftig nok for de hastighetsendringene som da måtte til. Ferdens varighet vil i noen grad avhenge av oppskytingsdatoen, siden man ønsker dagslys når Orion skal lande i Stillehavet. Ett omløp rundt Månen vil ta ca 12 dager, derfor er det stor variasjon i antall dager ferden kan vare; her oppgis antall dager til 25, 26, 28 eller mellom 38 og 42. Denne ferden, som er en ubemannet test, har betegnelsen Artemis 1.
NASA har i det lengste ventet med å publisere mer presise estimater for når de tre første Artemis-ferdene vil finne sted. Etter at en føderal dommer den 4. november avviste Blue Origins klage på at kun én tilbyder (SpaceX) fikk kontrakt på å utvikle et månelandingsfartøy, kan NASA nå gjenoppta utbetalinger til SpaceX, som uansett er i full gang med å forberede tester av sitt Starship. Dermed valgte NASA også å gå ut med nye estimater. Gitt at Artemis 1 blir vellykket gjennomført i februar/mars neste år, mener NASA nå at Artemis 2 vil kunne finne sted våren 2024. Denne ferden blir da bemannet, men romskipet blir ikke sendt inn i bane rundt Månen, i stedet vil man benytte en såkalt “fri retur”-bane, som innebærer at romskipet passerer én gang bak Månen for så å fortsette tilbake til Jorden. Planen for Artemis 3 er fremdeles usikker, men NASA holder inntil videre fast ved at to av astronautene på denne ferden skal lande på Månens overflate. Dette forutsetter dog at månelandingsfartøyet til SpaceX blir klar til bruk i 2025. NASA-sjefen brukte her anledningen til å bemerke at tanken om en månelanding i 2024 aldri var basert på tekniske realiteter, han føyde også til at 2025 er det tidligst mulige tidspunkt.
Artemis 1 på plass i VAB
NASA planlegger også å starte bygging av romstasjonen Gateway i rommet nær Månen. De to første modulene skal etter planen skytes opp i 2024. Planen for Gateway innebærer videre at nye moduler skal føyes til i årene som følger. Artemis 4, som antas å bli skutt opp i 2026, blir første ferd til romstasjonen. Da skal nytt andretrinn (Exploration Upper Stage) til SLS være klart, hvilket innebærer at man også kan ha med seg en ny modul til romstasjonen.
Ikke nok med at JWST skal skytes opp den 18. desember, i siste halvdel av desember blir SLS/Orion rullet ut til oppskytingsplattformen, dog er formålet nå kun testing, blant annet av drivstoffpåfylling. Etter endt test bærer det i midten av januar tilbake til VAB (Vehicle Assembly Building) for en siste sjekk før det gis klarsignal til oppskyting.
Mannskapsbytte på ISS
Mens vi venter på spennende dager mellom siste halvdel av desember og første halvdel av februar kan nevnes at det i inneværende måned har vært mannskapsskifte på ISS; fire astronauter kom tilbake til Jorden den 9. november og fire astronauter ble skutt opp den 11. november. Det er romskip av typen Crew Dragon som nå er NASAs primære fartøy for trafikk til og fra romstasjonen. Årets siste oppskyting av et bemannet romskip er planlagt til den 8. desember. Da skal et russisk romskip (Sojuz MS-20) skytes opp med en kosmonaut og to turister fra Japan om bord. De skal besøke ISS, og ferdens varighet vil være 12 dager.
