Tittelbildet: Datagrafikk av Juno som nærmer seg Ganymede (til venstre). Jupiter befinner seg til høyre.
eRomfart 2021-021, Norsk Astronautisk Forening, 09.06.2021
Artikkelen er en nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Juno med nærpassering av Ganymede
Av Øyvind Guldbrandsen
NASA publiserte i går (8. juni 2021) de to første bildene fra romsonden Junos nærpassering av Jupiter-månen Ganymede, som skjedde 7. juni, i en avstand av bare 1038 km. Det ene bildet er tatt med romsondens JunoCam, det andre med stjernereferansekameraet, som normalt brukes til navigasjonsformål, mer presist til å holde rede på hvilken vei den spinnstabiliserte sonden peker i rommet.
JunoCam-bildet viser mesteparten av den solbelyste siden av Ganymede. Bildet fra stjernekameraet viser en del av Ganymedes nattside, som da bare var lyst opp av sollys reflektert av Jupiter.
Ganymede, fotografert med JunoCam 7. juni. (NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSS)
Bildene viser Ganymedes karakteristiske overflate med en miks av kratre, mørke og lyse områder om hverandre samt lange furer som kan være tektoniske bruddlinjer.
Det er ventet at flere bilder, inkludert bilder tatt gjennom andre filtre og som kan settes sammen til fargebilder, vil bli overført til Jorden i løpet av de nærmeste dagene.
Med en diameter på 5268 km er Ganymede den største månen i Solsystemet, større enn planeten Merkur og sammenlignbar med Mars.
En del av Ganymedes nattside fotografert med Junos stjernereferansenavigasjonskamera. (NASA/JPL-Caltech/SwRI)
Dette var første gang på over tjue år at et romfartøy gjorde detaljerte observasjoner av Ganymede. Forrige gang var med romsonden Galileo i 2000. Galileo kretset rundt Jupiter fra 1995 til 2003 og foretok flere passeringer av alle Jupiters fire store måner, inkludert seks av Ganymede. Galileos kamera hadde imidlertid langt bedre optikk, og kunne se detaljer med mye mindre utstrekning enn JunCam, som bare er utstyrt med en kraftig vidvinkellinse.
De første gode bildene av Ganymede, og av de tre øvrige Galileiske månene, ble tatt av Voyager 1 og 2 tilbake i 1979.
Opprinnelig var det aldri meningen at Juno skulle foreta verken observasjoner eller nærpasseringer av noen av Jupiters måner. Sondens instrumenter er kun designet for å studere selve Jupiter, med fokus på skaffe kunnskap om Jupiters indre. Men nå ble instrumentene i stedet altså benyttet til å observere Ganymede. Resultatene fra passeringen er ventet å gi økt kunnskap om månens sammensetning, ionosfære, magnetosfære og isskorpe.
Også banen Juno ble sendt inn i ved ankomsten til Jupiter i 2016 var optimalisert for Jupiter-observasjoner. Juno gikk da inn i en svært avlang polbane som ikke var i nærheten av å krysse banene til noen av Jupiters måner.
Fargekodet, geologisk kart over Ganymede, satt sammen av bilder fra romsondene Voyager 1 og 2 og Galileo. (USGS Astrogeology Science Center/Wheaton/NASA/JPL-Caltech)
Juno ble skutt opp i 2011. Av forskjellige grunner har sonden vart mye lenger i kretsløp rundt Jupiter enn først forventet. Siden banemekanikkens lover flytter perijove (punktet i Junos bane nærmest Jupiter) et lite hakk nordover for hvert omløp, krysset etter hvert Juno Jupiters ekvatorplan, som de Galileiske månene kretser i, nær banen til Ganymede. Dette benyttet man seg altså av nå, til å få gjort nærobservasjoner av månen. Ganymedes gravitasjon sørget da også for å redusere Junos omløpstid rundt Jupiter fra 53 til 43 dager.
Etter hvert som banen til Juno fortsetter å dreie vil den komme nær banene til noen av de andre månene. I september 2022 skal sonden foreta en nærpassering av Europa, mens to passeringer av Io skal gjøres i henholdsvis desember 2023 og februar 2024.
Et såkalt entusiastprosessert bilde publisert noen dager etter passeringen. Kameraet til Juno regnes ikke blant de vitenskapelige instrumentene, og NASA har i det store og hele overlatt prosesseringen av de fritt tilgjengelige råbildedataene til entusiaster/amatører som frivillig påtar seg denne oppgaven. NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS/Kevin M. Gill
