eRomfart 2020-048, Norsk Astronautisk Forening, 12.10.2020
Artikkelen er nyhetsnotis opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Liv på Venus?
Av Ragnar Thorbjørnsen
Venus har kommet i søkelyset som et sted der det til tross for ekstreme forhold på overflaten, likevel kan finnes liv. Forklaringen er at dette mulige livet ikke finnes på overflaten, men i skylaget som permanent omgir planeten.
I februar i år meldte vi om mulige nye ferder i Discovery-programmet (eRomfart 2020-14). Fire forslag er under utredning, og to av forslagene handler om utforskning av Venus. De to andre forslagene handler om henholdsvis Jupiter-månen Io og Neptun-månen Triton. Mange av NASAs romsonder har som formål å belyse muligheten for liv andre steder i Solsystemet. Slik sett var kanskje disse fire forslagene, med unntak av ett, et skritt vekk fra denne trenden. Unntaket var Triton, der man mistenker at det befinner seg et hav av flytende vann under overflaten.
Bakgrunnen for at man mener det kan være liv i skyene på Venus er oppdagelsen av fosfin (PH3) i planetens atmosfære. På Jorden er forekomster av fosfin forbundet med biologisk aktivitet i omgivelser der oksygen mangler. Dermed er forekomst av fosfin i Venus-atmosfæren et mysterium der en av forklaringene kan være eksistensen av mikrober som holder seg svevende inne i dråper av hydrosvovelsyre. At dette er et mysterium som inkluderer muligheten for oppdagelse av liv, vil selvsagt være et veldig godt argument for å sende en sonde til Venus, som kan gjøre nærmere undersøkelser av atmosfæren og skylaget rundt Venus.
Venus, satt sammen av 78 enkeltopptak gjort av Mariner 10 da den passerte planeten i februar 1974. Originalbildene er tatt gjennom oransje og ultrafiolett filter. Bildene ble prosessert på nytt og publisert av NASA i juni 2020. Bildet viser høyere kontrast i skylaget enn hvordan et menneske ville sett planeten. Dette for å fremheve detaljer som ellers ville vært nesten usynlige. (NASA)
Etter denne oppdagelsen er det kanskje god grunn til å anta at NASA vil satse på det Venus-prosjektet som tar sikte på en nærmere studie av atmosfæren; Deep Atmosphere Venus Investigation of Noble gases, Chemistry, and Imaging Plus – forkortet DAVINCI+. Prosjektet inneholder en banesonde og en atmosfæresonde, der sistnevnte skal gjøre målinger i atmosfæren, helt ned til overflaten. Ferden ned gjennom atmosfæren vil ta over en time. I tillegg til instrumenter som gjør målinger av atmosfæren, vil atmosfære-sonden ha et kamera som skal ta bilder av overflaten mens den er på vei ned.
Illustrasjon av Venus' overflate og atmosfære, og av fosfinmolekylene som er oppdaget i atmosfæren. Disse molekylene svever i skyene 55-80 km over overflaten. (European Southern Observatory/M. Kornmesser/L. Calcada)
Forslag til Venus-sonder har blitt lagt fram mangfoldige ganger de siste par tiårene, men hver gang blitt valgt bort av NASA, til stor frustrasjon blant forskere som har forsøkt å vie sin karriere til studier av denne planeten. Siden Venus på mange måter ligner Jorden, vil kunnskap om Venus også si oss mer om hvordan Jorden ble slik den ble. Og nå har forslagstillerne altså fått et nytt viktig argument.
Illustrasjon av den foreslåtte sonden DAVINCI+ og kapselens ferd ned gjennom Venus-atmosfæren. (NASA/Goddard Space Flight Center)
