eRomfart 2022-020, Norsk Astronautisk Forening, 14.10.2022
Dette er en nyhetsartikkel opprinnelig sendt på epost til medlemmer av Norsk Astronautisk Forening. Dersom du ikke er medlem, men ønsker å motta disse epostene og nyte godt av våre øvrige tilbud, kan du melde deg inn via vårt elektroniske innmeldingsskjema.
Nye forsøk
Av Ragnar Thorbjørnsen
NASA tar sikte på å gjøre et nytt forsøk på oppskyting av Artemis 1 den 14. november. Oppskytingsvinduet åpner kl. 0604 (norsk tid), og varer i 69 minutter. Reservedatoer er 16. november og 19. november. Hvis oppskytingen skjer den 14. november, vil ferden vare i 25 dager, med landing i Stillehavet den 9. desember. SLS/Orion vil bli rullet ut til Oppskytingsplattform 39B den 4. november.
SLS/Orion befinner seg nå inne i VAB (Vehicle Assembly Building).
Og mens vi er inne på forsøk: Til tross for at SpaceX gir lite informasjon om hvordan det går med forberedelser til test av den nye bæreraketten (Super Heavy), skrives det flere steder at de holder fast ved at testen vil kunne finne sted innen årets utløp. Mange tror den kan komme i november. Optimismen er fremdeles høy med tanke på at nyttelasten (Starship) om få år skal frakte mennesker til Månen. En bemannet månelanding skal som kjent skje i samarbeid med NASA (Artemis 3), men SpaceX planlegger også egne ferder, der de sender mennesker på en ferd rundt Månen. Den siste som har meldt seg på til en slik ferd er Dennis Tito. Han betalte i 2001 20 millioner dollar til Russland for å bli fraktet opp til Den internasjonale romstasjonen i et Sojuz-romskip. Han er nå 82 år gammel, så det spørs vel om drømmen om en tur rundt Månen for ham vil gå i oppfyllelse.
Starship i ferd med å bli løftet opp på toppen av Super Heavy.
Noen lurer også på om NASA, etter den vellykkede asteroide-kollisjonen (DART), planlegger nye forsøk på å endre kursen til en asteroide. Svaret er at det ikke er planer om noe slikt nå, men det foreligger planer om en satellitt (et infrarødt-teleskop, NEO Surveyor) som skal lete etter potensielt farlige asteroider (NEO - Near Earth Objects), det vil si asteroider som en gang i fremtiden kan treffe Jorden. Målet er å finne minst to tredjedeler av alle NEO med diameter over 140 meter. Kongressen har bedt NASA om, på sikt, å finne 90 % av alle NEO. Kollisjonen med Dimorphos førte til at omløpstiden rundt moder-asteroiden ble redusert fra 11 timer og 55 minutter til 11 timer og 23 minutter, en forkortelse på 32 minutter, noe som er mer enn dobbelt så mye som det man hadde antatt på forhånd. For å forstå i detalj hva som skjedde, vil analyser av data fortsette i lang tid, dessuten skal ESA sende ut en romsonde som om noen år skal se nærmere på resultatet av kollisjonen.
Et forbedret bilde av asteroide-kollisjonen, tatt fra LICIAcube.
NASA sender også romsonder til asteroider som ikke faller inn under betegnelsen NEO. En slik romsonde er Lucy, som er på vei til trojanerne. Dette er en betegnelse på asteroider som ligger i Lagrange-punktene L4 og L5 som dannes av gravitasjonen fra Solen og Jupiter. Avstanden ut til disse asteroidene er den samme som avstanden til Jupiter, så Lucy må først gå et par ganger rundt Solen for å samle energi gjennom to nærpasseringer av Jorden. Den første passeringen av Jorden skjer i morgen, søndag den 16. oktober. Da vil sonden passere kun 350 kilometer fra Jordens overflate. Dette er nærmere enn banen til Den internasjonale romstasjonen, så nær er det, at man må passe på at sonden ikke risikerer kollisjon med satellitter i bane rundt Jorden. Lucy skal komme fram til den første gruppen av trojanere i 2027. Før den tid skal sonden passere nær Jorden en gang til, i desember 2024. (Se også eRomfart 2021-033.)
Til slutt tar vi med at Crew-4 landet sent i går kveld, etter at de fire astronautene hadde tilbrakt nesten seks måneder om bord i Den internasjonale romstasjonen.
